Dette blir spennende, utfordrende, interessant og lærerikt :-)
Nå er huset solgt, og nesten alt er pakket, nest siste flyttetur går i helgen, også skal jeg være på plass mandag 3. oktober. Jeg gleder meg !!!
Liv Edrun
torsdag 15. september 2011
lørdag 2. juli 2011
...et lykkelig liv?...ja tusen takk..det ordner jeg selv...:-)
Det finnes et stort antall teorier knyttet til lykke. Myer (1993) kom med følgende forslag til hvordan man kunne få et lykkelig liv:
1. Innse at varig lykke ikke kommer av suksess.
* Folk tilpasser seg nye betingelser - både velstand og handikap. Dermed kan velstand defineres på samme måte som helse, fravær av det som skaper lidelse, men å ha det er ikke noen garanti for lykke.
2. Ta kontroll over tiden.
* Det hjelper å sette mål og bryte dem ned til daglige aktiviteter.
3. Oppfør deg lykkelig.
* Når du smiler til verden, smiler verden til deg - og motsatt. Snakk som om du har et positivt selvbilde, er optimistisk og omgjengelig.
4. Se etter arbeid og fritid hvor du kan få brukt det du kan.
* Lykkelige mennekser er ofte i en situasjone dder de er oppslukt av en oppgave som utfordrer dem uten å overmanne dem.De dyreste fridtidsaktivitetene (for eksempel å sitte på en yacht) skaper ofte mindre engagement enn hagearbeid, sosiale aktiiteter og arbeide med kunst og håndverk.
5. Bli medlem av trimbevegelsen.
* Aerobictrening gir ikke bare bedre helse og bedre energi, men er også medisin mot svake depresjoner og angst. Sofagriser--oppav sofaen!!!
6. Gi kroppen det den trenger av søvn.
* Lykkelige mennesker lever aktive, energiske liv, samtidig som de setter av tid til oppfriskende søvn og tilbaketrukkenhet. Mange mennesker lider av søvnmangelsom fører til utmattelse og tungsinn.
7. Gi prioritet til nære relasjoner.
* Nære vennskap til dem som virkelig bryr seg om deg, kan hjelpe deg gjennom vanskelige tider. Plei dine nærmeste relasjoner, ikke ta de nærmeste for gitt, menlek sammen og del med hverandre.
8. Se ut over deg selv (se forbi det du ser)
* Strekk ut en hånd til de trerngende. Lykke skaper hjlepsomhet(de som føler seg vel, gjør vel) Å gjøre gode ting gjør at man føler seg god.
9. Før en takknemlighetslogg.
* De som stopper opp hver dag for å reflektere over noen positive aspekter i livet (venner, familie, frihet, utdanning, sanser, naturlige omgivelser...), opplever økt velvære.
10. Gi næring til ditt åndelige deg.
* En rekke studier viser at religiøse mennesker er lykkeligere enn andre, og at de håndterer kriser bedre.
Johannesen&Olsen "Positivt Lederskap"(side 51-52)
Jah...så var det meg da....:-)
Lykke eller velfølelse kommer ikke av seg selv, eller er noe noen andre skal servere oss eller sørge for at vi oppnår. Det er i stor grad en personlig oppgave. Vi må ta ansvar for sin egen lykke!
Om vi ser litt på vårt eget liv, og oppdager elementer som bryter oss ned, bør en søke å kvitte seg med dem, eller dempe dem i størst mulig grad.
Om man forekesmpel har en venninde som gjør deg deprimert på grunn av sin negativtiet, redusere samværet med henne, og ta noen bevisste valg på hva du aksepterer å snakke med henne om, eller styr samtalene inn i positive rettninger.
Har du rot i huset som gjør deg handlingslammet (jeg har det ofte, med tenåringsdøttre i hus) brett opp armene og rydd opp! Bruk ikke alle kreftene på å irritere deg, og kjefte på dem som rotet det til! Her kan man også oppnå å fremstå som en god rollemodell, og fortell hva rot gjør med sinnene våre.
Så må man lete oppde tingene som bygger en opp. For hver enkelt kan det være svært ulike ting. De siste par årene har jeg oppdaget noe somjeg ikke har skjønt før, og det handler om fysisk aktivitet og kosthold. Jeg har fått så mye mere energi og velvære av fysisk utfoldelse. Følelsen av å bygge kroppen, og mestre mere, nye utsikter fra fjelltopper..ja i det hele tatt, det har vikelig vært oppbyggende! Kosthold, ja, ikke fanatisk, men jeg har lært hvordan dette har noe å si for både velvære og energi.
Håndarbeide har altid vært rekreasjon for meg, så det holder jeg på :-)
Utfordrende jobb, og spennende mennesker..det er flotte greier.
Vennskap og gode samtaler er uvurderlig.
Samvær og lek med barna mine er jeg avhengig av.
ja, listen er mye lengre....
men som sagt, de thandler om noen bevisste valg, verdivalg..hva er viktig????
Og hva er det somdriver en fremover, og skaper fremtidstro, uvahengig av kroppens og dagens plager...for det har vi noen av alle sammen....men som sagt..som Rafiki sier " Se forbi det du ser ....!"
Puh... det var dagens blogg....
Liv Edrun
1. Innse at varig lykke ikke kommer av suksess.
* Folk tilpasser seg nye betingelser - både velstand og handikap. Dermed kan velstand defineres på samme måte som helse, fravær av det som skaper lidelse, men å ha det er ikke noen garanti for lykke.
2. Ta kontroll over tiden.
* Det hjelper å sette mål og bryte dem ned til daglige aktiviteter.
3. Oppfør deg lykkelig.
* Når du smiler til verden, smiler verden til deg - og motsatt. Snakk som om du har et positivt selvbilde, er optimistisk og omgjengelig.
4. Se etter arbeid og fritid hvor du kan få brukt det du kan.
* Lykkelige mennekser er ofte i en situasjone dder de er oppslukt av en oppgave som utfordrer dem uten å overmanne dem.De dyreste fridtidsaktivitetene (for eksempel å sitte på en yacht) skaper ofte mindre engagement enn hagearbeid, sosiale aktiiteter og arbeide med kunst og håndverk.
5. Bli medlem av trimbevegelsen.
* Aerobictrening gir ikke bare bedre helse og bedre energi, men er også medisin mot svake depresjoner og angst. Sofagriser--oppav sofaen!!!
6. Gi kroppen det den trenger av søvn.
* Lykkelige mennesker lever aktive, energiske liv, samtidig som de setter av tid til oppfriskende søvn og tilbaketrukkenhet. Mange mennesker lider av søvnmangelsom fører til utmattelse og tungsinn.
7. Gi prioritet til nære relasjoner.
* Nære vennskap til dem som virkelig bryr seg om deg, kan hjelpe deg gjennom vanskelige tider. Plei dine nærmeste relasjoner, ikke ta de nærmeste for gitt, menlek sammen og del med hverandre.
8. Se ut over deg selv (se forbi det du ser)
* Strekk ut en hånd til de trerngende. Lykke skaper hjlepsomhet(de som føler seg vel, gjør vel) Å gjøre gode ting gjør at man føler seg god.
9. Før en takknemlighetslogg.
* De som stopper opp hver dag for å reflektere over noen positive aspekter i livet (venner, familie, frihet, utdanning, sanser, naturlige omgivelser...), opplever økt velvære.
10. Gi næring til ditt åndelige deg.
* En rekke studier viser at religiøse mennesker er lykkeligere enn andre, og at de håndterer kriser bedre.
Johannesen&Olsen "Positivt Lederskap"(side 51-52)
Jah...så var det meg da....:-)
Lykke eller velfølelse kommer ikke av seg selv, eller er noe noen andre skal servere oss eller sørge for at vi oppnår. Det er i stor grad en personlig oppgave. Vi må ta ansvar for sin egen lykke!
Om vi ser litt på vårt eget liv, og oppdager elementer som bryter oss ned, bør en søke å kvitte seg med dem, eller dempe dem i størst mulig grad.
Om man forekesmpel har en venninde som gjør deg deprimert på grunn av sin negativtiet, redusere samværet med henne, og ta noen bevisste valg på hva du aksepterer å snakke med henne om, eller styr samtalene inn i positive rettninger.
Har du rot i huset som gjør deg handlingslammet (jeg har det ofte, med tenåringsdøttre i hus) brett opp armene og rydd opp! Bruk ikke alle kreftene på å irritere deg, og kjefte på dem som rotet det til! Her kan man også oppnå å fremstå som en god rollemodell, og fortell hva rot gjør med sinnene våre.
Så må man lete oppde tingene som bygger en opp. For hver enkelt kan det være svært ulike ting. De siste par årene har jeg oppdaget noe somjeg ikke har skjønt før, og det handler om fysisk aktivitet og kosthold. Jeg har fått så mye mere energi og velvære av fysisk utfoldelse. Følelsen av å bygge kroppen, og mestre mere, nye utsikter fra fjelltopper..ja i det hele tatt, det har vikelig vært oppbyggende! Kosthold, ja, ikke fanatisk, men jeg har lært hvordan dette har noe å si for både velvære og energi.
Håndarbeide har altid vært rekreasjon for meg, så det holder jeg på :-)
Utfordrende jobb, og spennende mennesker..det er flotte greier.
Vennskap og gode samtaler er uvurderlig.
Samvær og lek med barna mine er jeg avhengig av.
ja, listen er mye lengre....
men som sagt, de thandler om noen bevisste valg, verdivalg..hva er viktig????
Og hva er det somdriver en fremover, og skaper fremtidstro, uvahengig av kroppens og dagens plager...for det har vi noen av alle sammen....men som sagt..som Rafiki sier " Se forbi det du ser ....!"
Puh... det var dagens blogg....
Liv Edrun
fredag 1. juli 2011
Vill du eg ska førrander personlighet eller?????
Kom det grinete fra bak føttene på pulten fra ei "soon to be" pubertetsjente.
hmm...jatakk, det hadde vært fint..parrerte jeg tilbake, med et lite smil...
- reaksjonen kom etter jeg hadde irettesatt henne for en noe utidig måte å svare på...
i løpet av noen år har hun forandret personlighet, og er blitt riktig så omgjengelig og flott.
En litt merkelig innledning på min lille snutt om selvledelse, men episoden rant meg i tankene når jeg hadde lest litt.
Det er vel ikke mulig å forandre personlighet, den er vel der med sine positive og negative sider, men det det handler om er vel hvilke sider og egenskaper en velger å la styre seg, og hvilke man vil utvikle eller dempe.
Et postivt selvbilde er avgjørende for om en kan lede seg selv inn i positiv og konstruktive prosesser,både personlig og kollektivt. Man har et mål, og i hvilken grad greier vi å sette inn tiltak og velge strategier for å få oss til målet er avhengig av om vi har en positiv forestillingsevne...altså, tanken på at "dette får jeg til" og "at dette skal vi lykkes med"
"....selvledelse innebærer vekt på de fire hovedelementene mestring, postitiv forestillingsevne, optimisme og positiv intuisjon, der mestring forutsetter en positiv forestillingsevne, som igjen fremmer optimisme. Den optimismen fremmer vår positie intuisjon, som igjen forsterker metringen."
(Johannesen&Olsen "Positivt lederskap" side 45)
Og hjulene på bussen snurrer rundt og rundt...rundt og rundt... :-)
Liv Edrun
hmm...jatakk, det hadde vært fint..parrerte jeg tilbake, med et lite smil...
- reaksjonen kom etter jeg hadde irettesatt henne for en noe utidig måte å svare på...
i løpet av noen år har hun forandret personlighet, og er blitt riktig så omgjengelig og flott.
En litt merkelig innledning på min lille snutt om selvledelse, men episoden rant meg i tankene når jeg hadde lest litt.
Det er vel ikke mulig å forandre personlighet, den er vel der med sine positive og negative sider, men det det handler om er vel hvilke sider og egenskaper en velger å la styre seg, og hvilke man vil utvikle eller dempe.
Et postivt selvbilde er avgjørende for om en kan lede seg selv inn i positiv og konstruktive prosesser,både personlig og kollektivt. Man har et mål, og i hvilken grad greier vi å sette inn tiltak og velge strategier for å få oss til målet er avhengig av om vi har en positiv forestillingsevne...altså, tanken på at "dette får jeg til" og "at dette skal vi lykkes med"
"....selvledelse innebærer vekt på de fire hovedelementene mestring, postitiv forestillingsevne, optimisme og positiv intuisjon, der mestring forutsetter en positiv forestillingsevne, som igjen fremmer optimisme. Den optimismen fremmer vår positie intuisjon, som igjen forsterker metringen."
(Johannesen&Olsen "Positivt lederskap" side 45)
Og hjulene på bussen snurrer rundt og rundt...rundt og rundt... :-)
Liv Edrun
søndag 12. juni 2011
Etikk og verdivalg i arbeidslivet
"Etiske problemstillinger..gjelder hva som er rett og galt og fremstår ofte i form av etiske dilemmaer" "I praktisk arbeidslivsetikk er det ikke nok å peke på moralske problemstillinger." "Det kreves også at man begrunner sine standpunkt, tar stilling til hva slags verdier som bør gjelde, og er villig til å gjøre noe med saken."(Einarsen&Skogstad,side 192)
Bare en liten kort oppsummering.....bare for å tvinge tankene mine litt sammen....
Kapittlet er interessant sett i forhold til tema på siste ledersamling...
Etisk adferd beskrives av James Rest(1979) ved denne modellen:
1. En situasjonsfortolkning. Engasjement.
I hvor stor grad vi engasjerere oss i andre mennesker avhenger av flere forhold. Hvilke emosjonelle reaksjoner det skaper og nærheten til den det gjelder. Noen ganger bunner vårt engasjement i uegennytte (altruisme), mens andre ganger har vi vår egne vinnng i tankene. Slik at vårt engasjement tjener både oss selv og de andre.
2. Etisk resonnering; hva er moralsk riktig?
Piagets studier av barns utvikling eller etisk ressonering mener at vår moralske forståelse eller etikk er en langvarig utviklingsprosess og består av ulike stadier.
3. Valg av verdier stil overfor etiske dilemmaer.
hvilke verdier vi har er avhengig av en rekke ting, bl.annet hvilken kulturell setting vi er vokt opp i. I et etisk dilemma må en person være istand til logisk resonnere ut fra sine verdier og kunnskap. Og slik foreta et vedivalg som virker meningsfulle og mulig å oppnå, som igjen vil føre til en praktisk handling.
4. Vilje og styrke til å gjennomføre.
Om en velger å handle ut fra sine etiske verdier er avhengig av ulike ting. Når det gjelder etiske verdivalg i arbeidslivet kan de fremstå som svært komplekse, for om vi på den ene sidenhar ens egen oppfattning av hva som er rett og galt, har en et lojalitetsforhold til arbeidsplass og hvilke spilleregler som gjelder i det miljøet en befinner seg i.
Hvorfor skal vi så bruke tid på verdier, etikk og moral i arbeidslivet?
I følge Marnburg har oppmersomheten mot verdidokumenter, etiske plakater og etiske retningslinjer økt voldsomt de siste 15-20 årene. Flotte uttalelser behøver dog ikke bety at det skjer noen endringer i bedriftenes faktiske måte eller evne til å behandle etiske dilemmaer på.
Studier sier at endringer i slike bedrifter er vanskelig å påvise, men likevel er det noen bedrifter som fremstår som mere etiske enn andre.
Marnburg mener derfor at bedrifter som har en bedriftskultur som fokuserer på etisk bevissthet og dyrker denne i dialog med ledere, ansatte, samarbeidspartnere vil kunne få til en endring.
"Etikk og moral er noe som som eksisterer i oss og blant oss." (side 215)
"Alle mennesker har et ansvar for at etisk adferd blir ivaretatt." (side 215)
Slik ser vi at etikk og moral er noe vi alle har en oppfattning av. Hva som er gjeldende regler på dette kan ikke bbestemmes av enkelte, eller enkelt grupper. I et arbeidsforhold er vi en del av den helheten som utgjør vår arbeidsplass etiske og moralske handlingsmønster.
Som leder har en et ansvar for å holde den etiske diskursen levende, slik at den munner ut i en høyere etisk standard. Slik er det mulig å sikre bedriftens fremtid ved at det kommer frem kunnskaper og kompetanse. Videre kan den etiske diskursen få oss til å se "saken" fra ulike sider, og gi en bedre helhetlig vurdering. Og sist men ikke minst vil felleskapet og likeverdet i en slik etisk diskurs gi deltakerne et eieforhold til sakene som drøftes.
Einarsen&Skogstad "den dyktige medarbeider" kapittel 8
Bare en liten kort oppsummering.....bare for å tvinge tankene mine litt sammen....
Kapittlet er interessant sett i forhold til tema på siste ledersamling...
Etisk adferd beskrives av James Rest(1979) ved denne modellen:
1. En situasjonsfortolkning. Engasjement.
I hvor stor grad vi engasjerere oss i andre mennesker avhenger av flere forhold. Hvilke emosjonelle reaksjoner det skaper og nærheten til den det gjelder. Noen ganger bunner vårt engasjement i uegennytte (altruisme), mens andre ganger har vi vår egne vinnng i tankene. Slik at vårt engasjement tjener både oss selv og de andre.
2. Etisk resonnering; hva er moralsk riktig?
Piagets studier av barns utvikling eller etisk ressonering mener at vår moralske forståelse eller etikk er en langvarig utviklingsprosess og består av ulike stadier.
3. Valg av verdier stil overfor etiske dilemmaer.
hvilke verdier vi har er avhengig av en rekke ting, bl.annet hvilken kulturell setting vi er vokt opp i. I et etisk dilemma må en person være istand til logisk resonnere ut fra sine verdier og kunnskap. Og slik foreta et vedivalg som virker meningsfulle og mulig å oppnå, som igjen vil føre til en praktisk handling.
4. Vilje og styrke til å gjennomføre.
Om en velger å handle ut fra sine etiske verdier er avhengig av ulike ting. Når det gjelder etiske verdivalg i arbeidslivet kan de fremstå som svært komplekse, for om vi på den ene sidenhar ens egen oppfattning av hva som er rett og galt, har en et lojalitetsforhold til arbeidsplass og hvilke spilleregler som gjelder i det miljøet en befinner seg i.
Hvorfor skal vi så bruke tid på verdier, etikk og moral i arbeidslivet?
I følge Marnburg har oppmersomheten mot verdidokumenter, etiske plakater og etiske retningslinjer økt voldsomt de siste 15-20 årene. Flotte uttalelser behøver dog ikke bety at det skjer noen endringer i bedriftenes faktiske måte eller evne til å behandle etiske dilemmaer på.
Studier sier at endringer i slike bedrifter er vanskelig å påvise, men likevel er det noen bedrifter som fremstår som mere etiske enn andre.
Marnburg mener derfor at bedrifter som har en bedriftskultur som fokuserer på etisk bevissthet og dyrker denne i dialog med ledere, ansatte, samarbeidspartnere vil kunne få til en endring.
"Etikk og moral er noe som som eksisterer i oss og blant oss." (side 215)
"Alle mennesker har et ansvar for at etisk adferd blir ivaretatt." (side 215)
Slik ser vi at etikk og moral er noe vi alle har en oppfattning av. Hva som er gjeldende regler på dette kan ikke bbestemmes av enkelte, eller enkelt grupper. I et arbeidsforhold er vi en del av den helheten som utgjør vår arbeidsplass etiske og moralske handlingsmønster.
Som leder har en et ansvar for å holde den etiske diskursen levende, slik at den munner ut i en høyere etisk standard. Slik er det mulig å sikre bedriftens fremtid ved at det kommer frem kunnskaper og kompetanse. Videre kan den etiske diskursen få oss til å se "saken" fra ulike sider, og gi en bedre helhetlig vurdering. Og sist men ikke minst vil felleskapet og likeverdet i en slik etisk diskurs gi deltakerne et eieforhold til sakene som drøftes.
Einarsen&Skogstad "den dyktige medarbeider" kapittel 8
fredag 10. juni 2011
lederskap
I løpet av disse to dagene med ledersamling har Rune Frøyslie fra Trollfjord Consulting gitt oss interessante og viktige innspill i forhold til å bygge et lederskap. Vestvågøy kommune sine verdiplattform bestående av ord som Engasjement, Respekt, Ansvarlighet, Humor, Mot og Raushet sto også sentralt gjennom dialogen med deltakerne.
Rune Frøyslie fremsto som engasjert og kunnskapsrik med mye erfaring som engasjerte meg og tydelig de fleste andre. Med sin entusiasme, varme og nærvær ble "forelesningene" svært virkelighetsnære og ekte.
Dette var, uten tvil, noe av det beste jeg har "fått" på lenge. Og som den Introverte tenker og føler jeg er så vil jeg nok "grunne på" mye av dette lenge fremover.
Ikke sikkert jeg helt fikk med meg alle nyansene i "bokstavene" som ble brukt, men jeg fikk med meg at det er avgjørende å bli kjent med seg selv, vite hvem man er, annerkjenne det, og ta i bruk de sterke sidene en har. Og, øve på de egenskapene en ønsker å tilegne seg for å utfylle sin lederrolle. Det ble tydelig for meg at vi treneger hverandre, utadvente/ekstroverte og innadvente/introverte, og i en ledergruppe er vi avhengig av å annerkjenner hverandres potensiale og "bruke" hverandres egenskaper i forhold til å oppnå gode resultater, og nå våre mål.
Jeg har allerede bestemt meg for at boken "Personlighetstyper "- C.G.Jung, av Daryl Sharp skal jeg kjøpe og lese, for dette pirret min nyskjerighet og vitebegjær veldig.
http://www.trollfjordconsulting.no/?ac_id=56
http://www.vestvagoy.kommune/.
Rune Frøyslie fremsto som engasjert og kunnskapsrik med mye erfaring som engasjerte meg og tydelig de fleste andre. Med sin entusiasme, varme og nærvær ble "forelesningene" svært virkelighetsnære og ekte.
Dette var, uten tvil, noe av det beste jeg har "fått" på lenge. Og som den Introverte tenker og føler jeg er så vil jeg nok "grunne på" mye av dette lenge fremover.
Ikke sikkert jeg helt fikk med meg alle nyansene i "bokstavene" som ble brukt, men jeg fikk med meg at det er avgjørende å bli kjent med seg selv, vite hvem man er, annerkjenne det, og ta i bruk de sterke sidene en har. Og, øve på de egenskapene en ønsker å tilegne seg for å utfylle sin lederrolle. Det ble tydelig for meg at vi treneger hverandre, utadvente/ekstroverte og innadvente/introverte, og i en ledergruppe er vi avhengig av å annerkjenner hverandres potensiale og "bruke" hverandres egenskaper i forhold til å oppnå gode resultater, og nå våre mål.
Jeg har allerede bestemt meg for at boken "Personlighetstyper "- C.G.Jung, av Daryl Sharp skal jeg kjøpe og lese, for dette pirret min nyskjerighet og vitebegjær veldig.
http://www.trollfjordconsulting.no/?ac_id=56
http://www.vestvagoy.kommune/.
torsdag 9. juni 2011
"Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen klager over sin dårlige dømmekraft"
"Kanskje kommer dette av at vi føler at hukommelse er noe vi har, mens dømmekraften sier noe om hvem vi er?"
Kobbeltvedt og Brun forteller I Kapittel 4 i boken "Den dyktige medarbeider" om hvordan beslutningsprosesser foregår. De gør en redegjørelse for de ulike fasene som de mener den består av.
- identifisere problemet
- definere målsetting
- velge metode
- generere alternativer
- evaluere alternativer
- iverksette besluttning
- evaluering
- konsekvensanalyse
Disse fasene er et teoretisk verktøy, og man vi finne at beslutningsprosesser ikke gjøres like strukturert og ryddig i det virkelige liv.
Ideelt sett skulle man ut fra all tilgjengelig informasjon gjøre den optimale besluttning. I det virkelig liv preges beslutningene heller av å være tilstrekkelig gode, enn optimale.
Videre i kapitlet beskrives andre elementer som spiller inn i vår evne til å ta besluttninger. Dette er interessant lesing, og kan være med på å gjøre en selv klar over dynamikken i dette, og se sine egne evner og forutsettninger for å gjøre gode besluttninger. I slutten av kapitlet gis det helt konkrete råd inn i en besluttningsprosess.
Kobbeltvedt og Brun forteller I Kapittel 4 i boken "Den dyktige medarbeider" om hvordan beslutningsprosesser foregår. De gør en redegjørelse for de ulike fasene som de mener den består av.
- identifisere problemet
- definere målsetting
- velge metode
- generere alternativer
- evaluere alternativer
- iverksette besluttning
- evaluering
- konsekvensanalyse
Disse fasene er et teoretisk verktøy, og man vi finne at beslutningsprosesser ikke gjøres like strukturert og ryddig i det virkelige liv.
Ideelt sett skulle man ut fra all tilgjengelig informasjon gjøre den optimale besluttning. I det virkelig liv preges beslutningene heller av å være tilstrekkelig gode, enn optimale.
Videre i kapitlet beskrives andre elementer som spiller inn i vår evne til å ta besluttninger. Dette er interessant lesing, og kan være med på å gjøre en selv klar over dynamikken i dette, og se sine egne evner og forutsettninger for å gjøre gode besluttninger. I slutten av kapitlet gis det helt konkrete råd inn i en besluttningsprosess.
Nesset Kommune
I vårens siste ledersamling har vi hatt besøk fra Nesset
kommune. Her ligger linken til kommunens hjemmeside.
http://www.nesset.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=39&AId=1&back=1
Ordfører Rolf Jonas Hurlen og Rådmann Rigmor Brøste Kjersem fortale entusiastisk om endringen som ble gjort i kommuneadminstrasjonen siden 2006. Dette var interessant og engasjerende.
kommune. Her ligger linken til kommunens hjemmeside.
http://www.nesset.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=39&AId=1&back=1
Ordfører Rolf Jonas Hurlen og Rådmann Rigmor Brøste Kjersem fortale entusiastisk om endringen som ble gjort i kommuneadminstrasjonen siden 2006. Dette var interessant og engasjerende.
søndag 1. mai 2011
De fire "brillene".. Bolman og Deal...
Ulike menneskesyn, i forhold til å lede mennesker og forstår mekaninsmer i kollegiet....
Enkelt invdivider...utgjør en dynamikk i seg selv som gruppe.....
De fire fortolkningsrammene :
Strukturell
Human resource
Politisk
Symbolsk
"Denne mangelen på fantasi - som Langer(1989) kaller "bevisstløshet" - er en av hovedårsak til spriket mellom vilje og resultat i så mange organisasjoner; til den gapende kløften mellom drømmer og vikrelighet, mellom storslagne ambisjoner og skuffende resulateter. Slike kløfter er intenst smertefulle i en verden der organisasjonene dominerer en så stor del av livet til de involverte." (Bolman og Deal, Organisajon og ledelse, kapittel 1)
Ledere trenger flere ulike perpektiver for å kunne forstå sin organisasjon. Hver enkelt enhet og organisajon har sin egen dynamikk, som hvert ulikt individ har det.
I ulik litteratur har vi forstått at å bringe inn bruk av digitale verktøy og utvikle den nørdvendige digitale komeptansen hos både ledere, lærere og elever er fremdeles et nybrottsarbeide.
Inntoget av de ulike digitale verktøyene er relativt nytt enda, og vi mangler klare nasjonale stratetgier for innføring. Det viser seg at de ulike skolenes bruk av digitale verktøy ennå er svært avhengig av enkelt individenes holdninger til og evne til å innhente seg kompetanse og ferdigheter på egen hånd.
Det er,likevell et lederansvar å få brakt ut kompetansen og ferdighetene. I første omgang til lærere. Det viser seg også at i mange tilfeller er skoleledere noe tafatt i hvordan en skal sette denne læringsprosessen i stand. Hvordan skal et helt kollegium lære sammne, og få noenlunde den samme kompetanse og ferdigheter?
Det kan være ulike årsaker til at lærere i et kollegie stopper opp i bruken av digitale verktøy. Noen tviler på sin egen kompetanse, eller på nytten av dette faglig og pedagogisk. Noen føler det er så tidkrevende og arbeidskrevende å sette seg inn i. Andre igjen føler at de mister kontrollen over klassen og dette blir et uromoment.
Disse hindrene som lærere føler på er reelle og må tas på alvor. Det er en kollosal utfordring vi har fått.
Om en leder ønsker å gå inn i dette arbeidet og legge til rette for en økende positiv holdning i personalet må leder bli kjent med sin organisajon, og finne ut hvor skoen trykker. De fire fortolkningsrammene som bakteppe kan være med å rydde litt opp i forståelsen, og begynne å skape et kart over terrenget.
Enkelt invdivider...utgjør en dynamikk i seg selv som gruppe.....
De fire fortolkningsrammene :
Strukturell
Human resource
Politisk
Symbolsk
"Denne mangelen på fantasi - som Langer(1989) kaller "bevisstløshet" - er en av hovedårsak til spriket mellom vilje og resultat i så mange organisasjoner; til den gapende kløften mellom drømmer og vikrelighet, mellom storslagne ambisjoner og skuffende resulateter. Slike kløfter er intenst smertefulle i en verden der organisasjonene dominerer en så stor del av livet til de involverte." (Bolman og Deal, Organisajon og ledelse, kapittel 1)
Ledere trenger flere ulike perpektiver for å kunne forstå sin organisasjon. Hver enkelt enhet og organisajon har sin egen dynamikk, som hvert ulikt individ har det.
I ulik litteratur har vi forstått at å bringe inn bruk av digitale verktøy og utvikle den nørdvendige digitale komeptansen hos både ledere, lærere og elever er fremdeles et nybrottsarbeide.
Inntoget av de ulike digitale verktøyene er relativt nytt enda, og vi mangler klare nasjonale stratetgier for innføring. Det viser seg at de ulike skolenes bruk av digitale verktøy ennå er svært avhengig av enkelt individenes holdninger til og evne til å innhente seg kompetanse og ferdigheter på egen hånd.
Det er,likevell et lederansvar å få brakt ut kompetansen og ferdighetene. I første omgang til lærere. Det viser seg også at i mange tilfeller er skoleledere noe tafatt i hvordan en skal sette denne læringsprosessen i stand. Hvordan skal et helt kollegium lære sammne, og få noenlunde den samme kompetanse og ferdigheter?
Det kan være ulike årsaker til at lærere i et kollegie stopper opp i bruken av digitale verktøy. Noen tviler på sin egen kompetanse, eller på nytten av dette faglig og pedagogisk. Noen føler det er så tidkrevende og arbeidskrevende å sette seg inn i. Andre igjen føler at de mister kontrollen over klassen og dette blir et uromoment.
Disse hindrene som lærere føler på er reelle og må tas på alvor. Det er en kollosal utfordring vi har fått.
Om en leder ønsker å gå inn i dette arbeidet og legge til rette for en økende positiv holdning i personalet må leder bli kjent med sin organisajon, og finne ut hvor skoen trykker. De fire fortolkningsrammene som bakteppe kan være med å rydde litt opp i forståelsen, og begynne å skape et kart over terrenget.
lørdag 30. april 2011
Selvledelse sett i forhold til å øke læreres digitale komeptanse
I flere av mine tidligere blogg innlegg har jeg tatt frem litteratur som forteller noe om hvordan det står til med lærerens og skolelederens digitale kompetanse. Mye litteratur og forskning viser at det avhenger av lærerens egen kompetanse og holdning til pedagogisk bruk av IKT om klassen får en hensiktsmessig bruk av IKT i fag og arbeidsoppgaver. (............)
Det viser seg også at i stor grad så avhenger lærerens kompetanse av dens egen evne til å lære seg dette på egen hånd. Å kunne bruke digitale verktøy er fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene og rettningslinjene nasjonalt er tydelig på hensikten med innføringen av bruk av digitale verktøy. Vi snakker om denne bruken med ord som dannelse og kompetanse, som fører oss inn i et større begrepssammenheng enn bare forståele for det tekniske og ren praktisk bruk av verktøyene. (Erstad kap.6)
Det er klart at digitale verktøy i skolen gir store og spennende muligheter faglig og pedagogisk, og en del lærer har oppdaget dette og har en positiv og forskende holdning til dette (..............)
Til tross for tydelige najsonale føringer har dette ikke kommet klare nasjonale strategier for hvordan gode læringsressurser skulle utvikles i skolen.Likeledes er hvordan arbeid med digitale verktøy skal vurderes i skolesammenheng et nytt fagfelt både internasjonalt og nasjonalt. Vi kan sette dette i perspektiv med av bruken av digitale verktøy er relativt nytt, og utviklingene av slike verktøy har gått svært raskt, og stadig gir nye muligheter pedagogisk og faglig. ( Erstad kap.6.2)
I et slikt perspektiv har skoleledelsen en svært vikitg oppgave å lede lærere inn i bedre kompetanse inne bruk av digitale verktøy i skolen. Det vil være en umulig oppgave for en skoleleder å selv sette seg inn i og inneha all kompetanse innen feltet. Så direkte læring fra leder til lærere vil i de svært fleste tilfeller ikke være mulig. Vi ser også at dette er en personlig komeptanse hver lærer må inneha, og vi må kunne overfører begrepene komeptanse og dannelse slik vi snakker om det hos elevene til lærere.
Som leder i skolen må vi sette lærere i stand til å lede seg selv inn i fagfeltet. Begrepet selvledelse som vi fikk kjennskap til i forrige modul retter seg inn i mot hvordan dette mulig kan skje. Selvledelse innebærer at mennesket innehar metoder, ferdigheter og strategier som kan rette inn eget arbeid mot spesifikke målsettninger. (Johannesen, Olsen kap.2)
Det viser seg også at i stor grad så avhenger lærerens kompetanse av dens egen evne til å lære seg dette på egen hånd. Å kunne bruke digitale verktøy er fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene og rettningslinjene nasjonalt er tydelig på hensikten med innføringen av bruk av digitale verktøy. Vi snakker om denne bruken med ord som dannelse og kompetanse, som fører oss inn i et større begrepssammenheng enn bare forståele for det tekniske og ren praktisk bruk av verktøyene. (Erstad kap.6)
Det er klart at digitale verktøy i skolen gir store og spennende muligheter faglig og pedagogisk, og en del lærer har oppdaget dette og har en positiv og forskende holdning til dette (..............)
Til tross for tydelige najsonale føringer har dette ikke kommet klare nasjonale strategier for hvordan gode læringsressurser skulle utvikles i skolen.Likeledes er hvordan arbeid med digitale verktøy skal vurderes i skolesammenheng et nytt fagfelt både internasjonalt og nasjonalt. Vi kan sette dette i perspektiv med av bruken av digitale verktøy er relativt nytt, og utviklingene av slike verktøy har gått svært raskt, og stadig gir nye muligheter pedagogisk og faglig. ( Erstad kap.6.2)
I et slikt perspektiv har skoleledelsen en svært vikitg oppgave å lede lærere inn i bedre kompetanse inne bruk av digitale verktøy i skolen. Det vil være en umulig oppgave for en skoleleder å selv sette seg inn i og inneha all kompetanse innen feltet. Så direkte læring fra leder til lærere vil i de svært fleste tilfeller ikke være mulig. Vi ser også at dette er en personlig komeptanse hver lærer må inneha, og vi må kunne overfører begrepene komeptanse og dannelse slik vi snakker om det hos elevene til lærere.
Som leder i skolen må vi sette lærere i stand til å lede seg selv inn i fagfeltet. Begrepet selvledelse som vi fikk kjennskap til i forrige modul retter seg inn i mot hvordan dette mulig kan skje. Selvledelse innebærer at mennesket innehar metoder, ferdigheter og strategier som kan rette inn eget arbeid mot spesifikke målsettninger. (Johannesen, Olsen kap.2)
onsdag 27. april 2011
Digital kompetanse og dannelse...hva innebærere begrepene?
Fremdeles preges bruken av ulike begreper innen den nye teknologien og utdannelse av uklarheter. Særlig begrep som kompetanse, kvalifikasjoner og dannelse som ikke har klar innholdsforståelse. Dette kan gjøre debatter og samtaler om temaet usystematisk og springenede.
Kompetanse kan ha to betydninger. Den ene er evenen til å motta, analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.(Erstad kap.5.1)
Videre kan man si at begrepet dannelse og kompetanse går inn i hverandre og skaper en mere helthetlig innholdsforståelse.Slik blir disse to begrepene noe som sier noe om hele mennesket. Det vil si at ferdigheter, kunnskaper og holdninger utgjør en helhet, som viser seg i menneskets dømmekraft og evne til handling.
Den digitale kompetansen i skolen viser seg i hvilken måte elever og lærere arbeider med og bruker IKT, altså hva som skjer innen bestemte læringsmiljø hvor elever og lærere arbeider sammen. (Erstad, kap.6)
I kunnskapsløftet er å kunne bruke digitale verktøy fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Og å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, presentere, vurdere og utveksle informasjon.
I Kapittel 5.1 i Erstads bok Digital Kompetanse, henviser han til OECD(2002) som DeSeCo-rapport som sier følgende:
"kompetanse dreier seg om evnen til å forholde seg til en stor grad av kompleksitet. Kompetanse innebærer ikke bare viten og ferdigheter, men også strategier og rutiner som er nødvendig for å anvende viten og ferdigheter. Det innebærer også holdninger samt en vurdering av sammenhenger. Kompetanse er altså mer omfattende enn ferdigheter"
Kompetanse kan ha to betydninger. Den ene er evenen til å motta, analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.(Erstad kap.5.1)
Videre kan man si at begrepet dannelse og kompetanse går inn i hverandre og skaper en mere helthetlig innholdsforståelse.Slik blir disse to begrepene noe som sier noe om hele mennesket. Det vil si at ferdigheter, kunnskaper og holdninger utgjør en helhet, som viser seg i menneskets dømmekraft og evne til handling.
Den digitale kompetansen i skolen viser seg i hvilken måte elever og lærere arbeider med og bruker IKT, altså hva som skjer innen bestemte læringsmiljø hvor elever og lærere arbeider sammen. (Erstad, kap.6)
I kunnskapsløftet er å kunne bruke digitale verktøy fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Og å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, presentere, vurdere og utveksle informasjon.
I Kapittel 5.1 i Erstads bok Digital Kompetanse, henviser han til OECD(2002) som DeSeCo-rapport som sier følgende:
"kompetanse dreier seg om evnen til å forholde seg til en stor grad av kompleksitet. Kompetanse innebærer ikke bare viten og ferdigheter, men også strategier og rutiner som er nødvendig for å anvende viten og ferdigheter. Det innebærer også holdninger samt en vurdering av sammenhenger. Kompetanse er altså mer omfattende enn ferdigheter"
søndag 3. april 2011
Forutsettninger for gode resultater (Ludvigsen, Læring og IKT)
"bruk av teknologi bidrar til produktive interaksjoner når følgende er tilstede:
- Aktivt engagement
- Arbeid i grupper
- Reglemessig interaksjon og tilbakemmeldinger
- Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (Rochelle m.fl.2000)"
Sitatet over er hentet fra Sten Ludvigsen`s Læring og IKT (kompendium)
Ludvigsen henviser til ulike studier som blant annet kommer frem til følgende, som kan tolkes som positive resultater ved bruk av IKT i undervisningen. Positivt menes her at elevene lærer mer med IKT i undervsiningen enn uten.
Størst endring i positiv rettning var der det var en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer, og hvordan lærerne arbeidet, skolen var organisert og hvordan skolen fungerte som institusjon.
Elevene må få anledning til å bygge opp sin kunskap både individuellt og kollektivt. Da med oppgaver som passer formålene. Oppgavene må være relevante og elevene må selv være opptatt av å finne svar på spørsmål. Kunnskapen bygges slik etter et konstruktivistisk læringsfilosofi gjennom gruppesamtaler, og produksjon av tekster og felles aktiviteter. Elevenes kunnskaper må også dokumenteres på ulike vis, men ikke bare gjennom prøver og eksamener.
Funnene er tydelige i noen studier, andre svakt postitvt og noen viser stor variasjon. Her ser vi også at resultatene er avhengig av lærerens kompetanse, kvalitet på tilgjengelig IKT-utstyr og om læringsmaterellet var godt tilpasset elevenes nivå.
Videre ser vi at god bruk av IKT-ressurser tar ganske lang tid å utvikle. Nye måter å arbeide på i klasserommen må gis tid til å vokse seg frem.
- Aktivt engagement
- Arbeid i grupper
- Reglemessig interaksjon og tilbakemmeldinger
- Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (Rochelle m.fl.2000)"
Sitatet over er hentet fra Sten Ludvigsen`s Læring og IKT (kompendium)
Ludvigsen henviser til ulike studier som blant annet kommer frem til følgende, som kan tolkes som positive resultater ved bruk av IKT i undervisningen. Positivt menes her at elevene lærer mer med IKT i undervsiningen enn uten.
Størst endring i positiv rettning var der det var en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer, og hvordan lærerne arbeidet, skolen var organisert og hvordan skolen fungerte som institusjon.
Elevene må få anledning til å bygge opp sin kunskap både individuellt og kollektivt. Da med oppgaver som passer formålene. Oppgavene må være relevante og elevene må selv være opptatt av å finne svar på spørsmål. Kunnskapen bygges slik etter et konstruktivistisk læringsfilosofi gjennom gruppesamtaler, og produksjon av tekster og felles aktiviteter. Elevenes kunnskaper må også dokumenteres på ulike vis, men ikke bare gjennom prøver og eksamener.
Funnene er tydelige i noen studier, andre svakt postitvt og noen viser stor variasjon. Her ser vi også at resultatene er avhengig av lærerens kompetanse, kvalitet på tilgjengelig IKT-utstyr og om læringsmaterellet var godt tilpasset elevenes nivå.
Videre ser vi at god bruk av IKT-ressurser tar ganske lang tid å utvikle. Nye måter å arbeide på i klasserommen må gis tid til å vokse seg frem.
lørdag 2. april 2011
tanker (og frustrasjon) fra samling 2
Noe av det som kom frem på samlingen stemmer overens med hva jeg har lest og oppfattet av situasjonen i skolenorge.
Videregående skole er kommet mye lengre i å ta i bruk digitale hjelpemidler enn grunnskolen. Det skal vi i grunn bare være glad for! For det viser at det skjer utvikling og at det er mulig å få ting til. Grunnskolen må ta inn over seg alvoret i at bruk av digitale verktøy er den femte ferdighet som elevene våre skal mestre. Og det er et lederansvar, både rektorer og skoleledere på kommunalt og sentralt nivå.
det er ikke riktig at det er det personlige engasjemnet, interesse eller forståelse hos lærere som skal være avgjørende for om elever får utviklet sine digitale ferdigheter. Det er nesten heller ikke riktig at det er de ulike rektorenes engagement, interesse og forståelse det kommer an på heller.
Er det slik at alle lærere skal ha kompetanse på et slikt nivå at de kan bruke digitale hjelpemidler kreativt og nyskapende og ikke bare for å forsterke den allerede pågående undervisningen kreves det utdanningsprogram fra sentrale hold.
Skolene har så mange pålegg og rettningslinjer å følge fra før, dette er enda et, som er svært omfattende. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å gripe fatt i? At det ligger der som et svært berg, man rett og slett ikke vet hvor man skal begynne å bestige? Og den følelsen ligger der hos både lærer og rektorer?
Vi vet vi må...men hvordan i Guds navn skal vi få det til?
Etter samlingens arbeid med bildebehandling og radioprogram, har jeg ikke noe problem med å se at dette er spennende ting å jobbe med, spennende, engasjerende og lærerikt, og kan føre oss på veien dit vi vil.
Men i fra å få dette presentert, og snust litt på det...til å skulle ta det inn i klasserommet og bruke det, går veien om min egen kompetanse, hvor JEG skal lære, mestre, utvikle....
Vi må ta på alvor at lærere må få konkret undervsining og opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Det må settes av tid og ressurser til dette.
De tekniske tingene må på plass, Ja helt klart.
Den andre store utfordringen er å få kunnskap og kompetanse på plass hos lærere og ledere i skolen.
Det er et lederansvar, på den enkelte skole, men dette er for stor en oppgave til at det ene og alene skal overlates til ledere på de enkelte skolene. Hva om skal til for å få på plass denne kompetansen må tas på alvor kommunalt og sentralt, og skal det gjøres på en god måte, kan det nok komme til å koste PENGER!!!!
Videregående skole er kommet mye lengre i å ta i bruk digitale hjelpemidler enn grunnskolen. Det skal vi i grunn bare være glad for! For det viser at det skjer utvikling og at det er mulig å få ting til. Grunnskolen må ta inn over seg alvoret i at bruk av digitale verktøy er den femte ferdighet som elevene våre skal mestre. Og det er et lederansvar, både rektorer og skoleledere på kommunalt og sentralt nivå.
det er ikke riktig at det er det personlige engasjemnet, interesse eller forståelse hos lærere som skal være avgjørende for om elever får utviklet sine digitale ferdigheter. Det er nesten heller ikke riktig at det er de ulike rektorenes engagement, interesse og forståelse det kommer an på heller.
Er det slik at alle lærere skal ha kompetanse på et slikt nivå at de kan bruke digitale hjelpemidler kreativt og nyskapende og ikke bare for å forsterke den allerede pågående undervisningen kreves det utdanningsprogram fra sentrale hold.
Skolene har så mange pålegg og rettningslinjer å følge fra før, dette er enda et, som er svært omfattende. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å gripe fatt i? At det ligger der som et svært berg, man rett og slett ikke vet hvor man skal begynne å bestige? Og den følelsen ligger der hos både lærer og rektorer?
Vi vet vi må...men hvordan i Guds navn skal vi få det til?
Etter samlingens arbeid med bildebehandling og radioprogram, har jeg ikke noe problem med å se at dette er spennende ting å jobbe med, spennende, engasjerende og lærerikt, og kan føre oss på veien dit vi vil.
Men i fra å få dette presentert, og snust litt på det...til å skulle ta det inn i klasserommet og bruke det, går veien om min egen kompetanse, hvor JEG skal lære, mestre, utvikle....
Vi må ta på alvor at lærere må få konkret undervsining og opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Det må settes av tid og ressurser til dette.
De tekniske tingene må på plass, Ja helt klart.
Den andre store utfordringen er å få kunnskap og kompetanse på plass hos lærere og ledere i skolen.
Det er et lederansvar, på den enkelte skole, men dette er for stor en oppgave til at det ene og alene skal overlates til ledere på de enkelte skolene. Hva om skal til for å få på plass denne kompetansen må tas på alvor kommunalt og sentralt, og skal det gjøres på en god måte, kan det nok komme til å koste PENGER!!!!
torsdag 31. mars 2011
Min første kollasj, lagd med Amanda sine bilder
Dette er et av resultatene etter samling 2. Jeg synes at slike ting er veldig morro å holde på med, men alderen taler vel mot meg:-) Jeg tenker nok at elever i ungdomskole og videregående ville forstått hva og hvordan mye raskere enn jeg. Eller...kanskje skorter det på tålmodigheten og entusiasmen, eller motivasjonen til å være utholdende? Jeg lurer litt på det. Ungdommer sitter jo i timesvis med skjermen, og noe må de jo lære...hører bare for meg min mellomste datter si litt overbærende og trøstende "mamma, sje her, ska e vis de..." med et lite skjevt smil. Og jeg svare frusterert "jammen e får jo ikkje tel", e førrstå jo ikkje!" hvorpå hun svarer; "jammen, Mamma, de e enkelt...sjå her..." Og så var rollene litt snudd...og jeg, mamma, på snart 42...som en trassig unge....og min ungdom på 18 inntar voksenrollen, tålmodig og overbærende... jaja...så skjedde det igjen,,,,
Men, det er vel bare slik med dette, som vi sier "øve, øve jevnt og trutt, og tappert, det er tingen"! så er det mulig for en trassig mamma å lære også :-)
Ønsker meg mere veiledning på bruk av både bilde og radio programmene. To korte dager er lite, de ble riktignok enda litt kortere fordi jeg hadde avtaler jeg måtte holde andre steder. Det var igrunn dumt. Men, sånn er nå det.
...og her kommer min lille kollasj....
Men, det er vel bare slik med dette, som vi sier "øve, øve jevnt og trutt, og tappert, det er tingen"! så er det mulig for en trassig mamma å lære også :-)
Ønsker meg mere veiledning på bruk av både bilde og radio programmene. To korte dager er lite, de ble riktignok enda litt kortere fordi jeg hadde avtaler jeg måtte holde andre steder. Det var igrunn dumt. Men, sånn er nå det.
...og her kommer min lille kollasj....
torsdag 24. mars 2011
..uvær...
...kan være morsomt, og spennende....sånn egentlig har jeg ikke noe imot uvær, og storm og kuling...når de kommer i passe porsjoner,...det er vel da det er spennende, når det kommer sånn innimellom...
men, nå..syns jeg uværet har vart og vart og vart....det har buldret i huset og det er vanskelig å bevege seg ute, fergene er innstilt...det er rett og slett nok nå....
...så uvær, ...du er ikke spennende lengre..du er rett og slett bare slitsom....!!!!
ja, så fikk jeg satt deg på plass da....men, det ser ikke ut som om det virket sånn umiddelbart da...nei nei, jaja ...:-)
joda, jeg vet at å snakke til uvær som om det var en person, kanskje er litt underlig...men, som mine barn sier stadig...mamma, du er nå litt underlig du...så er det vel bare slik det er.
men, igjen...så når uværet buldrer og styrer og herjer...og ikke kjenner sin besøkelsestid...så føles det igrunn som en person, med egen vilje og med en litt ufyslig agenda...Som en plagsom gjest, som ikke har vett til å gå...
og, her i nord-norge har vi jo tradisjon på å snakke om uværet som en person..."han e stygg i dag" "han blås stiv kuling" " han e ruskat på havet" Så igrunn...er vel ikke det så rart, at uværet opptrer som en person i våre tanker...og jeg, som den underlige personene jeg er, snakker litt til han i ny og ne...
Jeg snakker forresten med katta også...Den hvite prins, Lennart, papa, dustekatt, mofasa,..eller hva han nå heter innimellom...som min yngste datter sa " forkjært barn har mange navn" Men i motsettning til uværet, så svarer katta, ikke alltid da, men stort sett...hva han svarer er vel like vanskelig for meg å vite, som det er for han å vite hva jeg sier....når jeg sier; "du din lille ufyslige pus" med min søteste stemme, så kroer han seg å maler....snakk om dobbelt kommunikasjon...øver på det..:-)
andre jeg snakker til...som ikke svarer...joda, ungene, det er jo ikke så uvanlig, tenåringer svarer sporadisk,...og med ulikt hell.. Men, vi elsker hverandre høyt og inderlig, ikke misforstå...som sagt..."forkjært barn.....osv....nevnte jeg at jeg hadde mange navn på ungene...?
vel, mere bekymringsverdig er det vel at jeg snakker med meg selv...?? kanskje??
ikke alltid jeg får noe fornuftige svar, noen ganger slett ikke fornuftige...men, som min mellomste datter sier" Å ska`n gjørra a?" Så går man da i ring da...en stund...til en finner ut at dette blir det ikke noe av...nesten som med uværet...så må en bare finne på noe annet til det går over... Og, å finne på, det kan jeg være ganske flinkt til...noen ganger finner jeg på å vaske noe..det blir jo noe postivt av...andre ganger...finner jeg på å bake noe.....vel, for det meste blir det vasking av sånt...eller noe i den kategorien...
... og er jeg riktig heldig, så finner jeg på å lese til eksamen.... flinke jenta :-) "klappe på skuldra"
Har hørt at noen snakker til veggen...det, forresten, syns jeg, for min del er HELT meningsløst...så det gjør jeg IKKE...
nei nei, jaja.....
men, nå..syns jeg uværet har vart og vart og vart....det har buldret i huset og det er vanskelig å bevege seg ute, fergene er innstilt...det er rett og slett nok nå....
...så uvær, ...du er ikke spennende lengre..du er rett og slett bare slitsom....!!!!
ja, så fikk jeg satt deg på plass da....men, det ser ikke ut som om det virket sånn umiddelbart da...nei nei, jaja ...:-)
joda, jeg vet at å snakke til uvær som om det var en person, kanskje er litt underlig...men, som mine barn sier stadig...mamma, du er nå litt underlig du...så er det vel bare slik det er.
men, igjen...så når uværet buldrer og styrer og herjer...og ikke kjenner sin besøkelsestid...så føles det igrunn som en person, med egen vilje og med en litt ufyslig agenda...Som en plagsom gjest, som ikke har vett til å gå...
og, her i nord-norge har vi jo tradisjon på å snakke om uværet som en person..."han e stygg i dag" "han blås stiv kuling" " han e ruskat på havet" Så igrunn...er vel ikke det så rart, at uværet opptrer som en person i våre tanker...og jeg, som den underlige personene jeg er, snakker litt til han i ny og ne...
Jeg snakker forresten med katta også...Den hvite prins, Lennart, papa, dustekatt, mofasa,..eller hva han nå heter innimellom...som min yngste datter sa " forkjært barn har mange navn" Men i motsettning til uværet, så svarer katta, ikke alltid da, men stort sett...hva han svarer er vel like vanskelig for meg å vite, som det er for han å vite hva jeg sier....når jeg sier; "du din lille ufyslige pus" med min søteste stemme, så kroer han seg å maler....snakk om dobbelt kommunikasjon...øver på det..:-)
andre jeg snakker til...som ikke svarer...joda, ungene, det er jo ikke så uvanlig, tenåringer svarer sporadisk,...og med ulikt hell.. Men, vi elsker hverandre høyt og inderlig, ikke misforstå...som sagt..."forkjært barn.....osv....nevnte jeg at jeg hadde mange navn på ungene...?
vel, mere bekymringsverdig er det vel at jeg snakker med meg selv...?? kanskje??
ikke alltid jeg får noe fornuftige svar, noen ganger slett ikke fornuftige...men, som min mellomste datter sier" Å ska`n gjørra a?" Så går man da i ring da...en stund...til en finner ut at dette blir det ikke noe av...nesten som med uværet...så må en bare finne på noe annet til det går over... Og, å finne på, det kan jeg være ganske flinkt til...noen ganger finner jeg på å vaske noe..det blir jo noe postivt av...andre ganger...finner jeg på å bake noe.....vel, for det meste blir det vasking av sånt...eller noe i den kategorien...
... og er jeg riktig heldig, så finner jeg på å lese til eksamen.... flinke jenta :-) "klappe på skuldra"
Har hørt at noen snakker til veggen...det, forresten, syns jeg, for min del er HELT meningsløst...så det gjør jeg IKKE...
nei nei, jaja.....
...sannhet og scrapbooking på nett..
Ny teknologi - nye lederutfordringer
Kjell Halvorsen
.... av kapittel 6 i boken Skoleledelse(2009)
Ferdigheter i bruk av digitale verktøy er blitt en av de grunnleggende ferdighetene elever i norsk skole skal tilegne seg. Det er satt på lik linje med ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlig uttrykk. På samme måte som de fire ferdighetene skal integreres i alle fag, skal også bruk av digitale verktøy impelemteres i alle fag.
Optimismen er stor fra sentrale hold, og vi leser fra Utdannings og forskningsdepartementet at; " i løpet av 2008 skal vi være"(...)"blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervsining og læring"
I sterk kontrast til denne optimismen hører vi sterke innvendinger som også underbygges av ulike undersøkelser som sier at digitale verktøy ikke fremmer læring, men tvertimot bare skaper økt uro i klasserommene.
I dette spenningsfeltet står skole eiere og skoleledere med ansvaret for å integrere og utnytte mulighetene den nye teknologien gir slik at elevene kan få den kompetansen de trenger for å delta i det teknogiske samfunnet.
Den tradisjonelle skolen utfordres på en rekke sentrale områder, men her fremheves to områder som særlig viktig.
Nå når læreboka har mistet sin "status" og elevene har tilgang på informasjon på nett. Hvordan skal vi lære elevene å være kritisk i forhold til hva og hvor de henter stoffet? I et samfunn hvor "hvemsomhelst" kan påstå "hvasomhelst" skriftlig på nett, blir det viktig å være bevisst på validitene av det som skrives.
De digitale verktøyene gir også muligheten til "klipp og lim" slik at kunskapen elevene tilsynelatende presenterere er et produkt av informasjonstilegnelse og reproduksjon, istedet for kreativ egenproduksjon.
Så..hvordan kan vi veilede våre elever til å være kritisk til nettets "sannheter", og komme videre fra "scrapbooking" til egen kreativitet?
pssst....
(ikke et vondt ord om scrapbooking, det kan faktisk være veldig pent,...der det hører hjemme)
Kjell Halvorsen
.... av kapittel 6 i boken Skoleledelse(2009)
Ferdigheter i bruk av digitale verktøy er blitt en av de grunnleggende ferdighetene elever i norsk skole skal tilegne seg. Det er satt på lik linje med ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlig uttrykk. På samme måte som de fire ferdighetene skal integreres i alle fag, skal også bruk av digitale verktøy impelemteres i alle fag.
Optimismen er stor fra sentrale hold, og vi leser fra Utdannings og forskningsdepartementet at; " i løpet av 2008 skal vi være"(...)"blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervsining og læring"
I sterk kontrast til denne optimismen hører vi sterke innvendinger som også underbygges av ulike undersøkelser som sier at digitale verktøy ikke fremmer læring, men tvertimot bare skaper økt uro i klasserommene.
I dette spenningsfeltet står skole eiere og skoleledere med ansvaret for å integrere og utnytte mulighetene den nye teknologien gir slik at elevene kan få den kompetansen de trenger for å delta i det teknogiske samfunnet.
Den tradisjonelle skolen utfordres på en rekke sentrale områder, men her fremheves to områder som særlig viktig.
Nå når læreboka har mistet sin "status" og elevene har tilgang på informasjon på nett. Hvordan skal vi lære elevene å være kritisk i forhold til hva og hvor de henter stoffet? I et samfunn hvor "hvemsomhelst" kan påstå "hvasomhelst" skriftlig på nett, blir det viktig å være bevisst på validitene av det som skrives.
De digitale verktøyene gir også muligheten til "klipp og lim" slik at kunskapen elevene tilsynelatende presenterere er et produkt av informasjonstilegnelse og reproduksjon, istedet for kreativ egenproduksjon.
Så..hvordan kan vi veilede våre elever til å være kritisk til nettets "sannheter", og komme videre fra "scrapbooking" til egen kreativitet?
pssst....
(ikke et vondt ord om scrapbooking, det kan faktisk være veldig pent,...der det hører hjemme)
fredag 11. mars 2011
....Stadig forvirret, men på et høyere nivå...
Mer fra artikkelen:
Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom.
Kjell Atle Halvorsen
Det blir mer og mer klart at om en reform skal gjennomføres og bli rotfestet i skolene må denne være godt forankret i skolens øverste ledelse. Vi ser at dette blir tydeligere i sentrale styringsdokumenter, slik som Kunnskapsløftet.
Slik blir de utfordringene lærere opplever på klasseromsnivå også en utfordring for ledelsen.
Forfatteren av artikkelen mener at det hersker noe motstridende og uklare oppfatninger i hva disse utfordringene er, og hvordan de best skal håndteres. Han viser her til to av det han mener er årsaken til disse uklarhetene.
Det kan vise seg å herske en del usikkerhet i hvor ansvaret for skolens pedagogiske utvikling egentlig ligger. Kunnskapsløftets vekt på nasjonal testing og sterkt enhetsledelse kontra lærerenes selvstendige valg av metoder og lærestoff i undervisningen.
Det legges stor vekt på teorier om distribuert ledelse i utdanningssytemet vårt. Ledelse ses på som samhandling mellom mennesker, både uformellt og formelt. Rektors ansvar og lederrolle bør klargjøres, hvis ikke vil disse perspektivene på ledelse gjøre lederansvaret utydelig.
...stadig forvirret, men på et høyere nivå.....
"Digitaliseringen av skolen er et pedagogisk prosjekt som forutsetter ny kompetanse og ny praksis. Kontinuerlig læring er derfor en forutsetning for å lykkes med reformer som forutsetter endringer i praksis (Elmore,2000), og lærernes- og ledernes - læring blir en hjørnesten i ethvert pedagogisk utviklingsarbeid"
Når vi så har brakt det på det rene, at det er lærernes og ledernes læring som er viktigst i et pedagogisk utviklingsarbeid, så er det verd å merke seg misforholdet mellom de styrende myndigheters mening med bruk av IKT i skolen, hvor denne skal føre til et varierte og tilpassede arbeidsmåter, utvidede samarbeidsrelasjoner og god oppfølging av elevene; og undersøkelsen i artikkelen som fremviser hvor de digitale hjelpemidlene i hovedsak brukes til å forbedre den tradisjonelle praksisen. Resultatene i undersøkelsen stemmer også overens med læreres egne oppfattninger.
For ordens skyld:
De fleste lærer føler at de behersker disse digitale ferdighetene godt:
Skrive, redigere, lagre, gjennfinne tekst, å finne, vurdere og bruke resurser på nett, samt å kommunisere og samarbeide med andre på nett. (it`slearning)
En stor del av lærere angir sine kompetanse på wiki, blogg, regneark, sammensatte tekster, scannere, digitale kamera, datalogger og bildebehandling som dårlige, og svært dårlige.
Svært få bruker digitale verkstøy som chatting, internettsamfunn og elektroniske spill.
Slik integreres bruk av digitale hjelpemidler i tradisjonell skolepraksis. De styrende myndigheter ønsker at vi skal komme oss noen steg videre.....
Hvordan ta de neste stegene....?
Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom.
Kjell Atle Halvorsen
Det blir mer og mer klart at om en reform skal gjennomføres og bli rotfestet i skolene må denne være godt forankret i skolens øverste ledelse. Vi ser at dette blir tydeligere i sentrale styringsdokumenter, slik som Kunnskapsløftet.
Slik blir de utfordringene lærere opplever på klasseromsnivå også en utfordring for ledelsen.
Forfatteren av artikkelen mener at det hersker noe motstridende og uklare oppfatninger i hva disse utfordringene er, og hvordan de best skal håndteres. Han viser her til to av det han mener er årsaken til disse uklarhetene.
Det kan vise seg å herske en del usikkerhet i hvor ansvaret for skolens pedagogiske utvikling egentlig ligger. Kunnskapsløftets vekt på nasjonal testing og sterkt enhetsledelse kontra lærerenes selvstendige valg av metoder og lærestoff i undervisningen.
Det legges stor vekt på teorier om distribuert ledelse i utdanningssytemet vårt. Ledelse ses på som samhandling mellom mennesker, både uformellt og formelt. Rektors ansvar og lederrolle bør klargjøres, hvis ikke vil disse perspektivene på ledelse gjøre lederansvaret utydelig.
...stadig forvirret, men på et høyere nivå.....
"Digitaliseringen av skolen er et pedagogisk prosjekt som forutsetter ny kompetanse og ny praksis. Kontinuerlig læring er derfor en forutsetning for å lykkes med reformer som forutsetter endringer i praksis (Elmore,2000), og lærernes- og ledernes - læring blir en hjørnesten i ethvert pedagogisk utviklingsarbeid"
Når vi så har brakt det på det rene, at det er lærernes og ledernes læring som er viktigst i et pedagogisk utviklingsarbeid, så er det verd å merke seg misforholdet mellom de styrende myndigheters mening med bruk av IKT i skolen, hvor denne skal føre til et varierte og tilpassede arbeidsmåter, utvidede samarbeidsrelasjoner og god oppfølging av elevene; og undersøkelsen i artikkelen som fremviser hvor de digitale hjelpemidlene i hovedsak brukes til å forbedre den tradisjonelle praksisen. Resultatene i undersøkelsen stemmer også overens med læreres egne oppfattninger.
For ordens skyld:
De fleste lærer føler at de behersker disse digitale ferdighetene godt:
Skrive, redigere, lagre, gjennfinne tekst, å finne, vurdere og bruke resurser på nett, samt å kommunisere og samarbeide med andre på nett. (it`slearning)
En stor del av lærere angir sine kompetanse på wiki, blogg, regneark, sammensatte tekster, scannere, digitale kamera, datalogger og bildebehandling som dårlige, og svært dårlige.
Svært få bruker digitale verkstøy som chatting, internettsamfunn og elektroniske spill.
Slik integreres bruk av digitale hjelpemidler i tradisjonell skolepraksis. De styrende myndigheter ønsker at vi skal komme oss noen steg videre.....
Hvordan ta de neste stegene....?
tirsdag 8. mars 2011
...Dyr og sånt....
Da Gud skulle skape verden og lage dyrene, tegnet han først en plakat, og etterpå lagde han dem etter mål. Gud skapte pelsdyrene, og de tre små griser. Dyr fines i mange varianter. Bløte, harde, sinte og snille. Lange, korte, bustete og taggete. I det hele tatt. Og at dyr hjelper menneskene til å bevare humøret, er helt sikkert.
Noen dyr legger egg, mens andre faktisk legger valper. Høna legger egg, grisen legger pølser og hunden legger valper. Noen dyr er semsket, mens andre har pels.
Voksne har en tendens til å lage kostymer av dyr. Det som er med dyr, er at de er ganske skitne. Allikevel er det imot menneskerettighetene å legge dem i bløt. Pattedyr er dyr som har værhår og ammer utkommet sitt. Det er de kuene som springer mest rundt og rister på jurene sine som lager yoghurt. En del kuer er svarte, de er innvandrere. Og krokodiller får panikk av snø, mens snømenn ikke liker sol. Det er mange ord for krokodille, I utlandet kaller de den for alligator eller rullator. Krokodille og Alligator er nesten det samme, bare at den ene har hoggtenner og den andre bor i gjørme. Men krokodiller er ikke dyr, de er grønnsaker. Alligatorer har vi ikke i Norge, De finnes bare i England. De snakker Engelsk. Krokodiller snakker ikke Norsk, også føder de speilegg.
Dolly Duck er ikke norsk, hun er amerikaner. Vi spiser egg til påske fordi Jesus var så glad i høner. Frittliggende høner er faktisk sunnere enn fastspente. Reven liker å plukke på høner. Fordelene med høner er at de ikke stanger når de blir sinte. Hvis man ikke finner seg en kone/mann, kan man sette en artikkel i nærmeste avis der det står «Kråke søker måke». Så kan man gifte seg med de om svarer. Det finnes mange norske dyr som ingen andre land har. Gnagere eksempel, sånn som elgen og lumbago som man bør har i bånd. Og lutefisk, marsipangrisen er norsk. Jeg vil ikke jobbe med hester. De er så useriøse mot barn. Elgen er semsket, eller ikke helt, den er litt mer sportstrekkaktig.
Man kan ha katten sin i dukkevognen. Det finnes seler man kan spenne dem fast med. Katten min er kasterert. Dyrlegen og en veterinær skar av han rumpa. Han ble rasende, eller det var ikke rompa, det var tissen de tok. Nei det var faktisk ballene. Katten vår fikk skjært vekk ballene, enda det var en hunnkatt. Da kan du tenke deg at det ble dyrt. Den var besvimt i nesten åtte timer etterpå. Katter får i alle fall ikke hundegalskap.
Jeg tror Norge og Sverige deler på ulvene. De er tospråklige. I Norge sier de 'uhu', mens i Sverige sier de 'huh'!
Det er dumt å terge dyr, men jeg kjenner en som har en hund som er motstander av vold. Krølltang er ikke så veldig lurt å bruke på hunder, selv om det er 17. mai. De søteste dyrene er de som har litt frynsegodeaktig pels. Jeg liker best dyr som har litt myke tenner. Hvis store dyr spiser hverandre, får de ganske vondt i tennene, og det er litt synd synes jeg. Menneskene spiser opp dyrene. Forskjellen på mennesker og dyr er at når grisene er passe tykke, så spiser man dem opp. Det er dumt at man må drepe dyr til mat. Men jeg synes det er helt greit at man lager småretter av dem. Noen er vegetariske, de blir veldig surmaget av å spise kjøttetende dyr. Hundemat er ikke noe særlig godt, det er nok sunt, men veldig hardt. Det som er veldig dumt for dyr, er at mennesker spiser dem. Noen rømmer hjemmefra for å slippe unna.
Et dyr er like mye verd som et menneske, de koster opptil åtte tusen kroner. Moren min er imot pels, så hun liker best dyr som er laget av syntetisk pels. Det heter juksepels. Alt som ikke er ekte heter det. Du har en katt som består av juksepels. Den er sort på hodet. Men alle kåper er ikke ekte da. Noen er laget av døde dyr som også faktisk er påkjørt når de syr dem om. Dyr har andre typer følelser enn mennesker, de har dyriske følelser. I kattehimmelen har Gud pels. Dyr blir ofte begravet med ørene rett opp.
Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle, de bor ofte i vannet. For ikke å snakke om hai, de er finske på ryggen. Haien kommer fra India, for de liker seg best i Rødehavet. Hvis de kommer inn i kaldt farvet vann, sånn som vi har i Norge, krymper de og får dårlig selvtillit.
Jeg skal blir dyrelege når jeg blir stor, for jeg er så glad i dyr. Jeg skal snitte dem opp og hjelpe til med å sy dem igjen etterpå.
Foreldre er egentlig bare helt vanlige pattedyr.
Fra "Gullkorn fra barn" Levengood og Lindell Piratforlaget
fredag 4. mars 2011
...It`s all in your head....
I artikkelen "kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" av Kjell Atle Halvorsen leser vi om resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført blant lærere i videregående opplæring i Nord-Trøndelag våren 2009.
Her kommer det frem resultater som kan tyde på at om elevenes databruk i skolen oppfattes som negativt eller positiv avhenger av lærerenes kunnskaper. Kanskje ikke de tekniske kunnskapene nødvendigvis, men kunnskap i hvordan utnytte og forholde seg til bruken av data som pedagogisk hjelpemiddel, og ikke minst holdningen til dette.
Det er interessant å lese om hvordan de ulike variablene forholder seg til hverandre i undersøkelsen. Det fleste lærer er positiv til bruk av digitale hjelpemidler, og å beherske disse ses på som en nødvendighet for økonomisk vekst og personlig utvikling. Diskusjonen går ikke lengre på om vi skal ha digitale hjelpemidler i skolen, men hvordan det skal bli en del av den pedagogiske praksisen og brukes til å hente frem postensialet hos både lærer og elev.
En god del lærere opplever at de har for liten kompetanse både teknologisk og pedagogisk for å kunne utnytte de digitale hjelpemidlene på en god måte. Undersøkelsen sier blant annet at 2 av 3 lærere mener at klasseromsledelse er blitt mere krevende etter de bærbare datamaskinenen inntog.
Videre ser det ut som om de lærere som opplever klassromsledelse som mere krevende har en mer negativ holdning til at elevene skal ha bedre læringsutbytte ved bruk av digitale hjelpemidler. Disse opplever også at kontakten mellom lærer og elev blir dårligere. I motsetning til den andre gruppen som mener det har blitt letter å drive pedagogisk arbeid med tilpassinger til elev og fag, oghar en oppfattning av at læringsutbytte for eleven har økt. Det kan se ut som om ulikheten i oppfatning handler om hvorvidt den enkelte lærer har klart å utnytte teknologien til pedagogisk fordel og til å styrke kontakten mellom lærer og elev.
Så det er grunn til å tro at det finnes sammenhenger mellom elevens læring og lærerens kompetanse. Her er kompetanse delt i tre variabler; kunnskap, holdninger og ferdigheter. Når lærere opplever at de blir satt til arbeidsoppgaver som de ikke mestrer, vil arbeidsituajsoenen oppfattes som mere belastende. Artikkelen perker på at det da utvikles negative mestringsforventninger, og motivasjonene svekkse, og igjen gir en motstand mot endringer.
For å møte de digitale utfordringen vi har i skolen (rett fremfor nesen vår) er det nødvendig å heve lærerenes kompetanse, og da lærerenes kompetanse i å kunne integreres digitale hjelpmidler i undervsiningen.
Undersøkelsen som er gjort sier også noe om hvor lærere har lært mest om bruk av hjelpemidler i undervsining og læring. Svarene viser at 63,3% av kompetansen er innhentet ved selvstudium og ved prøving og feiling. Videre har 22,5% av komeptansen kommet fra kolleger. Den kompetansen som er gitt på kurs og i lærerutdanninge er bare 13.5%
Det synes å være det personlige initiativ og å være i et utviklingsorinetert kollegium som er mest avgjørende for komeptanseutviklinge hos lærere. Undersøkelsen viser at det er stor sammeneheng mellom lærerenes vurdering av egen komeptanse og deres vurderinga av egen arbeidssituasjon , motivasjon og elevens læring
Digital komeptanse er blitt en av fem grunnleggende ferdigheter i utdanninge vår, og fra sentralt hold er det lagt sterke føringer i omfanget av bruka av digitale hjelpemidler.
Spørsmålet jeg stiller meg her er; Burde det være et personlig og kollegialt ansvar å høyne lærerenes kompetanse i så stor grad som det viser seg her?
Ja, det kan vise seg at holdninger og tanker og til og med følelser er avgjørende for utviklinge for den enkelte lærer....og ja..vi kan si "it`s all in your head".....men her må vi bruke hodet både lærere og ledere og sørge for at den digitale kompetansen i skolene blir betydelig mye bedre...
Her kommer det frem resultater som kan tyde på at om elevenes databruk i skolen oppfattes som negativt eller positiv avhenger av lærerenes kunnskaper. Kanskje ikke de tekniske kunnskapene nødvendigvis, men kunnskap i hvordan utnytte og forholde seg til bruken av data som pedagogisk hjelpemiddel, og ikke minst holdningen til dette.
Det er interessant å lese om hvordan de ulike variablene forholder seg til hverandre i undersøkelsen. Det fleste lærer er positiv til bruk av digitale hjelpemidler, og å beherske disse ses på som en nødvendighet for økonomisk vekst og personlig utvikling. Diskusjonen går ikke lengre på om vi skal ha digitale hjelpemidler i skolen, men hvordan det skal bli en del av den pedagogiske praksisen og brukes til å hente frem postensialet hos både lærer og elev.
En god del lærere opplever at de har for liten kompetanse både teknologisk og pedagogisk for å kunne utnytte de digitale hjelpemidlene på en god måte. Undersøkelsen sier blant annet at 2 av 3 lærere mener at klasseromsledelse er blitt mere krevende etter de bærbare datamaskinenen inntog.
Videre ser det ut som om de lærere som opplever klassromsledelse som mere krevende har en mer negativ holdning til at elevene skal ha bedre læringsutbytte ved bruk av digitale hjelpemidler. Disse opplever også at kontakten mellom lærer og elev blir dårligere. I motsetning til den andre gruppen som mener det har blitt letter å drive pedagogisk arbeid med tilpassinger til elev og fag, oghar en oppfattning av at læringsutbytte for eleven har økt. Det kan se ut som om ulikheten i oppfatning handler om hvorvidt den enkelte lærer har klart å utnytte teknologien til pedagogisk fordel og til å styrke kontakten mellom lærer og elev.
Så det er grunn til å tro at det finnes sammenhenger mellom elevens læring og lærerens kompetanse. Her er kompetanse delt i tre variabler; kunnskap, holdninger og ferdigheter. Når lærere opplever at de blir satt til arbeidsoppgaver som de ikke mestrer, vil arbeidsituajsoenen oppfattes som mere belastende. Artikkelen perker på at det da utvikles negative mestringsforventninger, og motivasjonene svekkse, og igjen gir en motstand mot endringer.
For å møte de digitale utfordringen vi har i skolen (rett fremfor nesen vår) er det nødvendig å heve lærerenes kompetanse, og da lærerenes kompetanse i å kunne integreres digitale hjelpmidler i undervsiningen.
Undersøkelsen som er gjort sier også noe om hvor lærere har lært mest om bruk av hjelpemidler i undervsining og læring. Svarene viser at 63,3% av kompetansen er innhentet ved selvstudium og ved prøving og feiling. Videre har 22,5% av komeptansen kommet fra kolleger. Den kompetansen som er gitt på kurs og i lærerutdanninge er bare 13.5%
Det synes å være det personlige initiativ og å være i et utviklingsorinetert kollegium som er mest avgjørende for komeptanseutviklinge hos lærere. Undersøkelsen viser at det er stor sammeneheng mellom lærerenes vurdering av egen komeptanse og deres vurderinga av egen arbeidssituasjon , motivasjon og elevens læring
Digital komeptanse er blitt en av fem grunnleggende ferdigheter i utdanninge vår, og fra sentralt hold er det lagt sterke føringer i omfanget av bruka av digitale hjelpemidler.
Spørsmålet jeg stiller meg her er; Burde det være et personlig og kollegialt ansvar å høyne lærerenes kompetanse i så stor grad som det viser seg her?
Ja, det kan vise seg at holdninger og tanker og til og med følelser er avgjørende for utviklinge for den enkelte lærer....og ja..vi kan si "it`s all in your head".....men her må vi bruke hodet både lærere og ledere og sørge for at den digitale kompetansen i skolene blir betydelig mye bedre...
torsdag 24. februar 2011
..oppdragelse...
Oppdragelsen av våre barn er et langvarig og vedvarende prosjekt. I RealLife utsetter vi dem for stadig veiledning, kjeft, irettelsettelse, ros, samtaler, omsorg, kjærlighet, formaninger, oppmuntringer ....og alt dette som oppdragelse består av. Dette skjer daglig, opp til flere ganger om dagen. Og..alt dette fører igjen til at barna til slutt fremstår som passe fornuftige mennesker som greier å ta vare på seg selv.
Men...i Cyberspace mister vi dem av syne, og det blir vanskelig å drive oppdragelse, nemlig for at oppdragelse er noe som er avhengig av et visst nærvær....
Skolen og foreldre har i stor grad vært opptatt av å regulere, avgrense og forby barnas bruk av nettet når vi oppfatter at dette gir ulike problemer. Det blir litt sånn..hold kjeft, gå opp på rommet og skam deg, og kom ned igjen når du er blid....Hvor ble det av dialogen??
Ja, vi må undervise barna i bruken, men vi må også gå inn i dialog med dem, både i RealLife og i Cyberspace. VI må faktisk inn der sammen med dem....."og Elvis, og Yetien, og Lochness monsteret... i en UFO"....(sitat fra filmen "Kurt Josef Vagle og legenden om Fjordheksa")
Men...i Cyberspace mister vi dem av syne, og det blir vanskelig å drive oppdragelse, nemlig for at oppdragelse er noe som er avhengig av et visst nærvær....
Skolen og foreldre har i stor grad vært opptatt av å regulere, avgrense og forby barnas bruk av nettet når vi oppfatter at dette gir ulike problemer. Det blir litt sånn..hold kjeft, gå opp på rommet og skam deg, og kom ned igjen når du er blid....Hvor ble det av dialogen??
Ja, vi må undervise barna i bruken, men vi må også gå inn i dialog med dem, både i RealLife og i Cyberspace. VI må faktisk inn der sammen med dem....."og Elvis, og Yetien, og Lochness monsteret... i en UFO"....(sitat fra filmen "Kurt Josef Vagle og legenden om Fjordheksa")
Digital kompetanse...."ka e no da?"
"begrepet digital kompetanse er sammensatt og ikke helt enkelt å operasjonalisere. Digital brukes ofte som kjennetegn på de teknologiske prosessene som gir nye muligheter til å skape, bearbeide og gjenskape informasjon ved bruk av digitale medier. Kompetanse forstår vi gjerne som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskap og holdninger"
Utdrag fra kapittel 7 i boken Skoleledelse(2009)
Skolen har ansvar for å utvikle elevenens digitale kompetanse. Som beskrevet overfor ser vi at begrepet faktisk inneholder både det teknologiske aspektet og holdningsaspektet. Den digitale komeptansen skal gjøre elevene i stand til å møte den teknologisek verden på en god måte og kunne gjøre bruk av de mulighetene denne gir.
Skolene og skoleiere har i vesentlig grad møtt dette kravet om digital kompetanse med å investere i maskinvare og utstyr. Da har vi invitert inn de mulighetene og utfordringene det gir å integrere bruk av digitale medier. Skolen har nok vært uforberedt nettopp på dette.
I samme bok som nevnt ovenfor fremheves det to spesifikke utfordringer som jeg vil ta frem her.
Den ene er mulighetene nettet gir elevene til å hente informasjon og lærestoff. Situasjonen på nettet er jo den av "hvemsomhelst" kan legge ut "hvasomhelst" og påstå at det er sant og riktig. Hvordan skal elevene finne lærestoff som de kan stole på og hvordan skal vi lære dem å navigere i strømmen av informasjon. Videre handler dette om hvordan elevene bearbeider og bruker denne informasjonen, og faktisk får til å produsere kunskap i stedet for "klipp og lim" og reproduksjon.
Elevene trenger også å utvikle et etisk ståsted og en etisk oppmerksomhet som gjør dem istand til å håndtere mulighetene de har på nett. Elevene har uendelige muligheter for kommunikasjon og publisering, og vi ser stadig eksempler på at reglene for vanlig folkeskikk, medmenneskelighet og omtanke for andre strekkes lang utover sine grenser.
Skolen og særlig skoleledere har ansvar for å utvikle denne dannelsen og etiske holdningen, som skal gjøre elevene istand til å forstå og ta gode valg i forhold til det de møter på nett. Her ligger ikke ansvaret på et enkelt fag eller lærer, men som del av en oppdragende holdning i alle fag, og hos alle lærere.
MEN...Hvordan griper vi fatt i dette?
Utdrag fra kapittel 7 i boken Skoleledelse(2009)
Skolen har ansvar for å utvikle elevenens digitale kompetanse. Som beskrevet overfor ser vi at begrepet faktisk inneholder både det teknologiske aspektet og holdningsaspektet. Den digitale komeptansen skal gjøre elevene i stand til å møte den teknologisek verden på en god måte og kunne gjøre bruk av de mulighetene denne gir.
Skolene og skoleiere har i vesentlig grad møtt dette kravet om digital kompetanse med å investere i maskinvare og utstyr. Da har vi invitert inn de mulighetene og utfordringene det gir å integrere bruk av digitale medier. Skolen har nok vært uforberedt nettopp på dette.
I samme bok som nevnt ovenfor fremheves det to spesifikke utfordringer som jeg vil ta frem her.
Den ene er mulighetene nettet gir elevene til å hente informasjon og lærestoff. Situasjonen på nettet er jo den av "hvemsomhelst" kan legge ut "hvasomhelst" og påstå at det er sant og riktig. Hvordan skal elevene finne lærestoff som de kan stole på og hvordan skal vi lære dem å navigere i strømmen av informasjon. Videre handler dette om hvordan elevene bearbeider og bruker denne informasjonen, og faktisk får til å produsere kunskap i stedet for "klipp og lim" og reproduksjon.
Elevene trenger også å utvikle et etisk ståsted og en etisk oppmerksomhet som gjør dem istand til å håndtere mulighetene de har på nett. Elevene har uendelige muligheter for kommunikasjon og publisering, og vi ser stadig eksempler på at reglene for vanlig folkeskikk, medmenneskelighet og omtanke for andre strekkes lang utover sine grenser.
Skolen og særlig skoleledere har ansvar for å utvikle denne dannelsen og etiske holdningen, som skal gjøre elevene istand til å forstå og ta gode valg i forhold til det de møter på nett. Her ligger ikke ansvaret på et enkelt fag eller lærer, men som del av en oppdragende holdning i alle fag, og hos alle lærere.
MEN...Hvordan griper vi fatt i dette?
mandag 21. februar 2011
Etikk og dannelse
Barn og unge idag har kompetanse i bruk av digitale verktøy og det er grunn til å tro at de aller fleste ungdommer har eksponert seg på medier som facebook, nettby og youtube i større eller mindre grad.
Det har vært en rivende utvikling og mulighetene er uendelige i cyberspace. De unge har fått et "leketøy" mellom hendene, som er kjempespennende, men som egentlig er alt annet enn et leketøy. Vi hører og leser stadig om alvorlige hendelser i media som har blitt gjort mulig på grunn av kontakt på nettet. Det gjelder mobbing, misbruk og vold. Hendelser som får avgjørende betydning for en del unges liv og helse.
Sitat fra boken Skoleledelse av Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009)
"Denne cybervirkeligheten krever at elevene utvikler et etisk fundament til å håndtere cybersamfunnets nye muligheter og utfordringer." "Skolen må ta ansvar for å utvikle den dannelsen som setter elevene i stand til å håndtere disse utfordringene."
Den "lette" siden ved bruk av digitale verktøy er de tekniske tingene, den vanskelige og mer uhåndterbare siden er bruken av disse på en god måte. Her kommer etikk og dannelse inn i bilde, eller enklere sagt, alminnelig folkeskikk og omtanke både for seg selv og andre.
Skolen kan ikke ta ansvar for barn og unges utfoldelse på nett, det ligger i hjemmet. Skolen har likevell et ansvar i å utvikle denne dannelsen som gjør at de kan forstå den verden de lever i og handle hensiktsmessig både i hverdagen, eller i RL/real life og i mediene de bruker på nettet. Og, i og med at det er skolens ansvar er det også et lederansvar å påse at det blir ivaretatt, ikke bare i et enkeltfag men som en del av en helhetlig dannelse av eleven.
Jeg opplever at vi som voksne, både som foreldre og skole kommer "hesblesende" etter de unge og har ingen strategier for hvordan dette skal håndteres på en god måte.
Det har vært en rivende utvikling og mulighetene er uendelige i cyberspace. De unge har fått et "leketøy" mellom hendene, som er kjempespennende, men som egentlig er alt annet enn et leketøy. Vi hører og leser stadig om alvorlige hendelser i media som har blitt gjort mulig på grunn av kontakt på nettet. Det gjelder mobbing, misbruk og vold. Hendelser som får avgjørende betydning for en del unges liv og helse.
Sitat fra boken Skoleledelse av Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009)
"Denne cybervirkeligheten krever at elevene utvikler et etisk fundament til å håndtere cybersamfunnets nye muligheter og utfordringer." "Skolen må ta ansvar for å utvikle den dannelsen som setter elevene i stand til å håndtere disse utfordringene."
Den "lette" siden ved bruk av digitale verktøy er de tekniske tingene, den vanskelige og mer uhåndterbare siden er bruken av disse på en god måte. Her kommer etikk og dannelse inn i bilde, eller enklere sagt, alminnelig folkeskikk og omtanke både for seg selv og andre.
Skolen kan ikke ta ansvar for barn og unges utfoldelse på nett, det ligger i hjemmet. Skolen har likevell et ansvar i å utvikle denne dannelsen som gjør at de kan forstå den verden de lever i og handle hensiktsmessig både i hverdagen, eller i RL/real life og i mediene de bruker på nettet. Og, i og med at det er skolens ansvar er det også et lederansvar å påse at det blir ivaretatt, ikke bare i et enkeltfag men som en del av en helhetlig dannelse av eleven.
Jeg opplever at vi som voksne, både som foreldre og skole kommer "hesblesende" etter de unge og har ingen strategier for hvordan dette skal håndteres på en god måte.
Tema til bloggdiskusjoner
*Hvorfor innføre IKT i skolen?
*IKT og elevens læring
*Nye utfordringer for lærere og ledelse med innføring av IKT i skolen
*IKT og elevens læring
*Nye utfordringer for lærere og ledelse med innføring av IKT i skolen
Abonner på:
Innlegg (Atom)