I flere av mine tidligere blogg innlegg har jeg tatt frem litteratur som forteller noe om hvordan det står til med lærerens og skolelederens digitale kompetanse. Mye litteratur og forskning viser at det avhenger av lærerens egen kompetanse og holdning til pedagogisk bruk av IKT om klassen får en hensiktsmessig bruk av IKT i fag og arbeidsoppgaver. (............)
Det viser seg også at i stor grad så avhenger lærerens kompetanse av dens egen evne til å lære seg dette på egen hånd. Å kunne bruke digitale verktøy er fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene og rettningslinjene nasjonalt er tydelig på hensikten med innføringen av bruk av digitale verktøy. Vi snakker om denne bruken med ord som dannelse og kompetanse, som fører oss inn i et større begrepssammenheng enn bare forståele for det tekniske og ren praktisk bruk av verktøyene. (Erstad kap.6)
Det er klart at digitale verktøy i skolen gir store og spennende muligheter faglig og pedagogisk, og en del lærer har oppdaget dette og har en positiv og forskende holdning til dette (..............)
Til tross for tydelige najsonale føringer har dette ikke kommet klare nasjonale strategier for hvordan gode læringsressurser skulle utvikles i skolen.Likeledes er hvordan arbeid med digitale verktøy skal vurderes i skolesammenheng et nytt fagfelt både internasjonalt og nasjonalt. Vi kan sette dette i perspektiv med av bruken av digitale verktøy er relativt nytt, og utviklingene av slike verktøy har gått svært raskt, og stadig gir nye muligheter pedagogisk og faglig. ( Erstad kap.6.2)
I et slikt perspektiv har skoleledelsen en svært vikitg oppgave å lede lærere inn i bedre kompetanse inne bruk av digitale verktøy i skolen. Det vil være en umulig oppgave for en skoleleder å selv sette seg inn i og inneha all kompetanse innen feltet. Så direkte læring fra leder til lærere vil i de svært fleste tilfeller ikke være mulig. Vi ser også at dette er en personlig komeptanse hver lærer må inneha, og vi må kunne overfører begrepene komeptanse og dannelse slik vi snakker om det hos elevene til lærere.
Som leder i skolen må vi sette lærere i stand til å lede seg selv inn i fagfeltet. Begrepet selvledelse som vi fikk kjennskap til i forrige modul retter seg inn i mot hvordan dette mulig kan skje. Selvledelse innebærer at mennesket innehar metoder, ferdigheter og strategier som kan rette inn eget arbeid mot spesifikke målsettninger. (Johannesen, Olsen kap.2)
lørdag 30. april 2011
onsdag 27. april 2011
Digital kompetanse og dannelse...hva innebærere begrepene?
Fremdeles preges bruken av ulike begreper innen den nye teknologien og utdannelse av uklarheter. Særlig begrep som kompetanse, kvalifikasjoner og dannelse som ikke har klar innholdsforståelse. Dette kan gjøre debatter og samtaler om temaet usystematisk og springenede.
Kompetanse kan ha to betydninger. Den ene er evenen til å motta, analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.(Erstad kap.5.1)
Videre kan man si at begrepet dannelse og kompetanse går inn i hverandre og skaper en mere helthetlig innholdsforståelse.Slik blir disse to begrepene noe som sier noe om hele mennesket. Det vil si at ferdigheter, kunnskaper og holdninger utgjør en helhet, som viser seg i menneskets dømmekraft og evne til handling.
Den digitale kompetansen i skolen viser seg i hvilken måte elever og lærere arbeider med og bruker IKT, altså hva som skjer innen bestemte læringsmiljø hvor elever og lærere arbeider sammen. (Erstad, kap.6)
I kunnskapsløftet er å kunne bruke digitale verktøy fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Og å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, presentere, vurdere og utveksle informasjon.
I Kapittel 5.1 i Erstads bok Digital Kompetanse, henviser han til OECD(2002) som DeSeCo-rapport som sier følgende:
"kompetanse dreier seg om evnen til å forholde seg til en stor grad av kompleksitet. Kompetanse innebærer ikke bare viten og ferdigheter, men også strategier og rutiner som er nødvendig for å anvende viten og ferdigheter. Det innebærer også holdninger samt en vurdering av sammenhenger. Kompetanse er altså mer omfattende enn ferdigheter"
Kompetanse kan ha to betydninger. Den ene er evenen til å motta, analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.(Erstad kap.5.1)
Videre kan man si at begrepet dannelse og kompetanse går inn i hverandre og skaper en mere helthetlig innholdsforståelse.Slik blir disse to begrepene noe som sier noe om hele mennesket. Det vil si at ferdigheter, kunnskaper og holdninger utgjør en helhet, som viser seg i menneskets dømmekraft og evne til handling.
Den digitale kompetansen i skolen viser seg i hvilken måte elever og lærere arbeider med og bruker IKT, altså hva som skjer innen bestemte læringsmiljø hvor elever og lærere arbeider sammen. (Erstad, kap.6)
I kunnskapsløftet er å kunne bruke digitale verktøy fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Og å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, presentere, vurdere og utveksle informasjon.
I Kapittel 5.1 i Erstads bok Digital Kompetanse, henviser han til OECD(2002) som DeSeCo-rapport som sier følgende:
"kompetanse dreier seg om evnen til å forholde seg til en stor grad av kompleksitet. Kompetanse innebærer ikke bare viten og ferdigheter, men også strategier og rutiner som er nødvendig for å anvende viten og ferdigheter. Det innebærer også holdninger samt en vurdering av sammenhenger. Kompetanse er altså mer omfattende enn ferdigheter"
søndag 3. april 2011
Forutsettninger for gode resultater (Ludvigsen, Læring og IKT)
"bruk av teknologi bidrar til produktive interaksjoner når følgende er tilstede:
- Aktivt engagement
- Arbeid i grupper
- Reglemessig interaksjon og tilbakemmeldinger
- Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (Rochelle m.fl.2000)"
Sitatet over er hentet fra Sten Ludvigsen`s Læring og IKT (kompendium)
Ludvigsen henviser til ulike studier som blant annet kommer frem til følgende, som kan tolkes som positive resultater ved bruk av IKT i undervisningen. Positivt menes her at elevene lærer mer med IKT i undervsiningen enn uten.
Størst endring i positiv rettning var der det var en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer, og hvordan lærerne arbeidet, skolen var organisert og hvordan skolen fungerte som institusjon.
Elevene må få anledning til å bygge opp sin kunskap både individuellt og kollektivt. Da med oppgaver som passer formålene. Oppgavene må være relevante og elevene må selv være opptatt av å finne svar på spørsmål. Kunnskapen bygges slik etter et konstruktivistisk læringsfilosofi gjennom gruppesamtaler, og produksjon av tekster og felles aktiviteter. Elevenes kunnskaper må også dokumenteres på ulike vis, men ikke bare gjennom prøver og eksamener.
Funnene er tydelige i noen studier, andre svakt postitvt og noen viser stor variasjon. Her ser vi også at resultatene er avhengig av lærerens kompetanse, kvalitet på tilgjengelig IKT-utstyr og om læringsmaterellet var godt tilpasset elevenes nivå.
Videre ser vi at god bruk av IKT-ressurser tar ganske lang tid å utvikle. Nye måter å arbeide på i klasserommen må gis tid til å vokse seg frem.
- Aktivt engagement
- Arbeid i grupper
- Reglemessig interaksjon og tilbakemmeldinger
- Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (Rochelle m.fl.2000)"
Sitatet over er hentet fra Sten Ludvigsen`s Læring og IKT (kompendium)
Ludvigsen henviser til ulike studier som blant annet kommer frem til følgende, som kan tolkes som positive resultater ved bruk av IKT i undervisningen. Positivt menes her at elevene lærer mer med IKT i undervsiningen enn uten.
Størst endring i positiv rettning var der det var en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer, og hvordan lærerne arbeidet, skolen var organisert og hvordan skolen fungerte som institusjon.
Elevene må få anledning til å bygge opp sin kunskap både individuellt og kollektivt. Da med oppgaver som passer formålene. Oppgavene må være relevante og elevene må selv være opptatt av å finne svar på spørsmål. Kunnskapen bygges slik etter et konstruktivistisk læringsfilosofi gjennom gruppesamtaler, og produksjon av tekster og felles aktiviteter. Elevenes kunnskaper må også dokumenteres på ulike vis, men ikke bare gjennom prøver og eksamener.
Funnene er tydelige i noen studier, andre svakt postitvt og noen viser stor variasjon. Her ser vi også at resultatene er avhengig av lærerens kompetanse, kvalitet på tilgjengelig IKT-utstyr og om læringsmaterellet var godt tilpasset elevenes nivå.
Videre ser vi at god bruk av IKT-ressurser tar ganske lang tid å utvikle. Nye måter å arbeide på i klasserommen må gis tid til å vokse seg frem.
lørdag 2. april 2011
tanker (og frustrasjon) fra samling 2
Noe av det som kom frem på samlingen stemmer overens med hva jeg har lest og oppfattet av situasjonen i skolenorge.
Videregående skole er kommet mye lengre i å ta i bruk digitale hjelpemidler enn grunnskolen. Det skal vi i grunn bare være glad for! For det viser at det skjer utvikling og at det er mulig å få ting til. Grunnskolen må ta inn over seg alvoret i at bruk av digitale verktøy er den femte ferdighet som elevene våre skal mestre. Og det er et lederansvar, både rektorer og skoleledere på kommunalt og sentralt nivå.
det er ikke riktig at det er det personlige engasjemnet, interesse eller forståelse hos lærere som skal være avgjørende for om elever får utviklet sine digitale ferdigheter. Det er nesten heller ikke riktig at det er de ulike rektorenes engagement, interesse og forståelse det kommer an på heller.
Er det slik at alle lærere skal ha kompetanse på et slikt nivå at de kan bruke digitale hjelpemidler kreativt og nyskapende og ikke bare for å forsterke den allerede pågående undervisningen kreves det utdanningsprogram fra sentrale hold.
Skolene har så mange pålegg og rettningslinjer å følge fra før, dette er enda et, som er svært omfattende. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å gripe fatt i? At det ligger der som et svært berg, man rett og slett ikke vet hvor man skal begynne å bestige? Og den følelsen ligger der hos både lærer og rektorer?
Vi vet vi må...men hvordan i Guds navn skal vi få det til?
Etter samlingens arbeid med bildebehandling og radioprogram, har jeg ikke noe problem med å se at dette er spennende ting å jobbe med, spennende, engasjerende og lærerikt, og kan føre oss på veien dit vi vil.
Men i fra å få dette presentert, og snust litt på det...til å skulle ta det inn i klasserommet og bruke det, går veien om min egen kompetanse, hvor JEG skal lære, mestre, utvikle....
Vi må ta på alvor at lærere må få konkret undervsining og opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Det må settes av tid og ressurser til dette.
De tekniske tingene må på plass, Ja helt klart.
Den andre store utfordringen er å få kunnskap og kompetanse på plass hos lærere og ledere i skolen.
Det er et lederansvar, på den enkelte skole, men dette er for stor en oppgave til at det ene og alene skal overlates til ledere på de enkelte skolene. Hva om skal til for å få på plass denne kompetansen må tas på alvor kommunalt og sentralt, og skal det gjøres på en god måte, kan det nok komme til å koste PENGER!!!!
Videregående skole er kommet mye lengre i å ta i bruk digitale hjelpemidler enn grunnskolen. Det skal vi i grunn bare være glad for! For det viser at det skjer utvikling og at det er mulig å få ting til. Grunnskolen må ta inn over seg alvoret i at bruk av digitale verktøy er den femte ferdighet som elevene våre skal mestre. Og det er et lederansvar, både rektorer og skoleledere på kommunalt og sentralt nivå.
det er ikke riktig at det er det personlige engasjemnet, interesse eller forståelse hos lærere som skal være avgjørende for om elever får utviklet sine digitale ferdigheter. Det er nesten heller ikke riktig at det er de ulike rektorenes engagement, interesse og forståelse det kommer an på heller.
Er det slik at alle lærere skal ha kompetanse på et slikt nivå at de kan bruke digitale hjelpemidler kreativt og nyskapende og ikke bare for å forsterke den allerede pågående undervisningen kreves det utdanningsprogram fra sentrale hold.
Skolene har så mange pålegg og rettningslinjer å følge fra før, dette er enda et, som er svært omfattende. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å gripe fatt i? At det ligger der som et svært berg, man rett og slett ikke vet hvor man skal begynne å bestige? Og den følelsen ligger der hos både lærer og rektorer?
Vi vet vi må...men hvordan i Guds navn skal vi få det til?
Etter samlingens arbeid med bildebehandling og radioprogram, har jeg ikke noe problem med å se at dette er spennende ting å jobbe med, spennende, engasjerende og lærerikt, og kan føre oss på veien dit vi vil.
Men i fra å få dette presentert, og snust litt på det...til å skulle ta det inn i klasserommet og bruke det, går veien om min egen kompetanse, hvor JEG skal lære, mestre, utvikle....
Vi må ta på alvor at lærere må få konkret undervsining og opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Det må settes av tid og ressurser til dette.
De tekniske tingene må på plass, Ja helt klart.
Den andre store utfordringen er å få kunnskap og kompetanse på plass hos lærere og ledere i skolen.
Det er et lederansvar, på den enkelte skole, men dette er for stor en oppgave til at det ene og alene skal overlates til ledere på de enkelte skolene. Hva om skal til for å få på plass denne kompetansen må tas på alvor kommunalt og sentralt, og skal det gjøres på en god måte, kan det nok komme til å koste PENGER!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)