Oppdragelsen av våre barn er et langvarig og vedvarende prosjekt. I RealLife utsetter vi dem for stadig veiledning, kjeft, irettelsettelse, ros, samtaler, omsorg, kjærlighet, formaninger, oppmuntringer ....og alt dette som oppdragelse består av. Dette skjer daglig, opp til flere ganger om dagen. Og..alt dette fører igjen til at barna til slutt fremstår som passe fornuftige mennesker som greier å ta vare på seg selv.
Men...i Cyberspace mister vi dem av syne, og det blir vanskelig å drive oppdragelse, nemlig for at oppdragelse er noe som er avhengig av et visst nærvær....
Skolen og foreldre har i stor grad vært opptatt av å regulere, avgrense og forby barnas bruk av nettet når vi oppfatter at dette gir ulike problemer. Det blir litt sånn..hold kjeft, gå opp på rommet og skam deg, og kom ned igjen når du er blid....Hvor ble det av dialogen??
Ja, vi må undervise barna i bruken, men vi må også gå inn i dialog med dem, både i RealLife og i Cyberspace. VI må faktisk inn der sammen med dem....."og Elvis, og Yetien, og Lochness monsteret... i en UFO"....(sitat fra filmen "Kurt Josef Vagle og legenden om Fjordheksa")
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar