Etikk og verdivalg i arbeidslivet

"Etiske problemstillinger..gjelder hva som er rett og galt og fremstår ofte i form av etiske dilemmaer" "I praktisk arbeidslivsetikk er det ikke nok å peke på moralske problemstillinger." "Det kreves også at man begrunner sine standpunkt, tar stilling til hva slags verdier som bør gjelde, og er villig til å gjøre noe med saken."(Einarsen&Skogstad,side 192)

Bare en liten kort oppsummering.....bare for å tvinge tankene mine litt sammen....
Kapittlet er interessant sett i forhold til tema på siste ledersamling...


Etisk adferd beskrives av James Rest(1979) ved denne modellen:
1. En situasjonsfortolkning. Engasjement.
I hvor stor grad vi engasjerere oss i andre mennesker avhenger av flere forhold. Hvilke emosjonelle reaksjoner det skaper og nærheten til den det gjelder. Noen ganger bunner vårt engasjement i uegennytte (altruisme), mens andre ganger har vi vår egne vinnng i tankene. Slik at vårt engasjement tjener både oss selv og de andre.

2. Etisk resonnering; hva er moralsk riktig?
Piagets studier av barns utvikling eller etisk ressonering mener at vår moralske forståelse eller etikk er en langvarig utviklingsprosess og består av ulike stadier.

3. Valg av verdier stil overfor etiske dilemmaer.
hvilke verdier vi har er avhengig av en rekke ting, bl.annet hvilken kulturell setting vi er vokt opp i. I et etisk dilemma må en person være istand til logisk resonnere ut fra sine verdier og kunnskap. Og slik foreta et vedivalg som virker meningsfulle og mulig å oppnå, som igjen vil føre til en praktisk handling.

4. Vilje og styrke til å gjennomføre.
Om en velger å handle ut fra sine etiske verdier er avhengig av ulike ting. Når det gjelder etiske verdivalg i arbeidslivet kan de fremstå som svært komplekse, for om vi på den ene sidenhar ens egen oppfattning av hva som er rett og galt, har en et lojalitetsforhold til arbeidsplass og hvilke spilleregler som gjelder i det miljøet en befinner seg i.

Hvorfor skal vi så bruke tid på verdier, etikk og moral i arbeidslivet?

I følge Marnburg har oppmersomheten mot verdidokumenter, etiske plakater og etiske retningslinjer økt voldsomt de siste 15-20 årene. Flotte uttalelser behøver dog ikke bety at det skjer noen endringer i bedriftenes faktiske måte eller evne til å behandle etiske dilemmaer på.
Studier sier at endringer i slike bedrifter er vanskelig å påvise, men likevel er det noen bedrifter som fremstår som mere etiske enn andre.
Marnburg mener derfor at bedrifter som har en bedriftskultur som fokuserer på etisk bevissthet og dyrker denne i dialog  med ledere, ansatte, samarbeidspartnere vil kunne få til en endring.

"Etikk og moral er noe som som eksisterer i oss og blant oss." (side 215)
"Alle mennesker har et ansvar for at etisk adferd blir ivaretatt." (side 215)

Slik ser vi at etikk og moral er noe vi alle har en oppfattning av. Hva som er gjeldende regler på dette kan ikke bbestemmes av enkelte, eller enkelt grupper. I et arbeidsforhold er vi en del av den helheten som utgjør vår arbeidsplass etiske og moralske handlingsmønster.

Som leder har en et ansvar for å holde den etiske diskursen levende, slik at den munner ut i en høyere etisk standard. Slik er det mulig å sikre bedriftens fremtid ved at det kommer frem kunnskaper og kompetanse. Videre kan den etiske diskursen få oss til å se "saken" fra ulike sider, og gi en bedre helhetlig vurdering. Og sist men ikke minst vil felleskapet og likeverdet i en slik etisk diskurs gi deltakerne et eieforhold til sakene som drøftes.

Einarsen&Skogstad "den dyktige medarbeider" kapittel 8

lederskap

I løpet av disse to dagene med ledersamling har Rune Frøyslie fra Trollfjord Consulting gitt oss interessante og viktige innspill i forhold til å bygge et lederskap. Vestvågøy kommune sine verdiplattform bestående av ord som Engasjement, Respekt, Ansvarlighet, Humor, Mot og Raushet sto også sentralt gjennom dialogen med deltakerne.

Rune Frøyslie fremsto som engasjert og kunnskapsrik med mye erfaring som engasjerte meg og tydelig de fleste andre.  Med sin entusiasme, varme og nærvær ble "forelesningene" svært virkelighetsnære og ekte.
Dette var, uten tvil, noe av det beste jeg har "fått" på lenge. Og som den Introverte tenker og føler jeg er så vil jeg nok "grunne på" mye av dette lenge fremover.

Ikke sikkert jeg helt fikk med meg alle nyansene i "bokstavene" som ble brukt, men jeg fikk med meg at det er avgjørende å bli kjent med seg selv, vite hvem man er, annerkjenne det, og ta i bruk de sterke sidene en har. Og, øve på de egenskapene en ønsker å tilegne seg for å utfylle sin lederrolle. Det ble tydelig for meg at vi treneger hverandre, utadvente/ekstroverte og innadvente/introverte, og i en ledergruppe er vi avhengig av å annerkjenner hverandres potensiale og "bruke" hverandres egenskaper i forhold til å oppnå gode resultater, og nå våre mål.

Jeg har allerede bestemt meg for at boken "Personlighetstyper "- C.G.Jung, av Daryl Sharp skal jeg kjøpe og lese, for dette pirret min nyskjerighet og vitebegjær veldig.


http://www.trollfjordconsulting.no/?ac_id=56

http://www.vestvagoy.kommune/.

"Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen klager over sin dårlige dømmekraft"

"Kanskje kommer dette av at vi føler at hukommelse er noe vi har, mens dømmekraften sier noe om hvem vi er?"

Kobbeltvedt og Brun forteller I Kapittel 4 i boken "Den dyktige medarbeider" om hvordan beslutningsprosesser foregår. De gør en redegjørelse for de ulike fasene som de mener den består av.
- identifisere problemet
- definere målsetting
- velge metode
- generere alternativer
- evaluere alternativer
- iverksette besluttning
- evaluering
- konsekvensanalyse

Disse fasene er et teoretisk verktøy, og man vi finne at beslutningsprosesser ikke gjøres like strukturert og ryddig i det virkelige liv.
Ideelt sett skulle man ut fra all tilgjengelig informasjon gjøre den optimale besluttning. I det virkelig liv preges beslutningene heller av å være tilstrekkelig gode, enn optimale.
Videre i kapitlet beskrives andre elementer som spiller inn i vår evne til å ta besluttninger. Dette er interessant lesing, og kan være med på å gjøre en selv klar over dynamikken i dette, og se sine egne evner og forutsettninger for å gjøre gode besluttninger. I slutten av kapitlet gis det helt konkrete råd inn i en besluttningsprosess.

Nesset Kommune

I vårens siste ledersamling har vi hatt besøk fra Nesset
kommune. Her ligger linken til kommunens hjemmeside.

http://www.nesset.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=39&AId=1&back=1


Ordfører Rolf Jonas Hurlen og Rådmann Rigmor Brøste Kjersem fortale entusiastisk om endringen som ble gjort i kommuneadminstrasjonen siden 2006. Dette var interessant og engasjerende.