Dette blir spennende, utfordrende, interessant og lærerikt :-)
Nå er huset solgt, og nesten alt er pakket, nest siste flyttetur går i helgen, også skal jeg være på plass mandag 3. oktober. Jeg gleder meg !!!
Liv Edrun
torsdag 15. september 2011
lørdag 2. juli 2011
...et lykkelig liv?...ja tusen takk..det ordner jeg selv...:-)
Det finnes et stort antall teorier knyttet til lykke. Myer (1993) kom med følgende forslag til hvordan man kunne få et lykkelig liv:
1. Innse at varig lykke ikke kommer av suksess.
* Folk tilpasser seg nye betingelser - både velstand og handikap. Dermed kan velstand defineres på samme måte som helse, fravær av det som skaper lidelse, men å ha det er ikke noen garanti for lykke.
2. Ta kontroll over tiden.
* Det hjelper å sette mål og bryte dem ned til daglige aktiviteter.
3. Oppfør deg lykkelig.
* Når du smiler til verden, smiler verden til deg - og motsatt. Snakk som om du har et positivt selvbilde, er optimistisk og omgjengelig.
4. Se etter arbeid og fritid hvor du kan få brukt det du kan.
* Lykkelige mennekser er ofte i en situasjone dder de er oppslukt av en oppgave som utfordrer dem uten å overmanne dem.De dyreste fridtidsaktivitetene (for eksempel å sitte på en yacht) skaper ofte mindre engagement enn hagearbeid, sosiale aktiiteter og arbeide med kunst og håndverk.
5. Bli medlem av trimbevegelsen.
* Aerobictrening gir ikke bare bedre helse og bedre energi, men er også medisin mot svake depresjoner og angst. Sofagriser--oppav sofaen!!!
6. Gi kroppen det den trenger av søvn.
* Lykkelige mennesker lever aktive, energiske liv, samtidig som de setter av tid til oppfriskende søvn og tilbaketrukkenhet. Mange mennesker lider av søvnmangelsom fører til utmattelse og tungsinn.
7. Gi prioritet til nære relasjoner.
* Nære vennskap til dem som virkelig bryr seg om deg, kan hjelpe deg gjennom vanskelige tider. Plei dine nærmeste relasjoner, ikke ta de nærmeste for gitt, menlek sammen og del med hverandre.
8. Se ut over deg selv (se forbi det du ser)
* Strekk ut en hånd til de trerngende. Lykke skaper hjlepsomhet(de som føler seg vel, gjør vel) Å gjøre gode ting gjør at man føler seg god.
9. Før en takknemlighetslogg.
* De som stopper opp hver dag for å reflektere over noen positive aspekter i livet (venner, familie, frihet, utdanning, sanser, naturlige omgivelser...), opplever økt velvære.
10. Gi næring til ditt åndelige deg.
* En rekke studier viser at religiøse mennesker er lykkeligere enn andre, og at de håndterer kriser bedre.
Johannesen&Olsen "Positivt Lederskap"(side 51-52)
Jah...så var det meg da....:-)
Lykke eller velfølelse kommer ikke av seg selv, eller er noe noen andre skal servere oss eller sørge for at vi oppnår. Det er i stor grad en personlig oppgave. Vi må ta ansvar for sin egen lykke!
Om vi ser litt på vårt eget liv, og oppdager elementer som bryter oss ned, bør en søke å kvitte seg med dem, eller dempe dem i størst mulig grad.
Om man forekesmpel har en venninde som gjør deg deprimert på grunn av sin negativtiet, redusere samværet med henne, og ta noen bevisste valg på hva du aksepterer å snakke med henne om, eller styr samtalene inn i positive rettninger.
Har du rot i huset som gjør deg handlingslammet (jeg har det ofte, med tenåringsdøttre i hus) brett opp armene og rydd opp! Bruk ikke alle kreftene på å irritere deg, og kjefte på dem som rotet det til! Her kan man også oppnå å fremstå som en god rollemodell, og fortell hva rot gjør med sinnene våre.
Så må man lete oppde tingene som bygger en opp. For hver enkelt kan det være svært ulike ting. De siste par årene har jeg oppdaget noe somjeg ikke har skjønt før, og det handler om fysisk aktivitet og kosthold. Jeg har fått så mye mere energi og velvære av fysisk utfoldelse. Følelsen av å bygge kroppen, og mestre mere, nye utsikter fra fjelltopper..ja i det hele tatt, det har vikelig vært oppbyggende! Kosthold, ja, ikke fanatisk, men jeg har lært hvordan dette har noe å si for både velvære og energi.
Håndarbeide har altid vært rekreasjon for meg, så det holder jeg på :-)
Utfordrende jobb, og spennende mennesker..det er flotte greier.
Vennskap og gode samtaler er uvurderlig.
Samvær og lek med barna mine er jeg avhengig av.
ja, listen er mye lengre....
men som sagt, de thandler om noen bevisste valg, verdivalg..hva er viktig????
Og hva er det somdriver en fremover, og skaper fremtidstro, uvahengig av kroppens og dagens plager...for det har vi noen av alle sammen....men som sagt..som Rafiki sier " Se forbi det du ser ....!"
Puh... det var dagens blogg....
Liv Edrun
1. Innse at varig lykke ikke kommer av suksess.
* Folk tilpasser seg nye betingelser - både velstand og handikap. Dermed kan velstand defineres på samme måte som helse, fravær av det som skaper lidelse, men å ha det er ikke noen garanti for lykke.
2. Ta kontroll over tiden.
* Det hjelper å sette mål og bryte dem ned til daglige aktiviteter.
3. Oppfør deg lykkelig.
* Når du smiler til verden, smiler verden til deg - og motsatt. Snakk som om du har et positivt selvbilde, er optimistisk og omgjengelig.
4. Se etter arbeid og fritid hvor du kan få brukt det du kan.
* Lykkelige mennekser er ofte i en situasjone dder de er oppslukt av en oppgave som utfordrer dem uten å overmanne dem.De dyreste fridtidsaktivitetene (for eksempel å sitte på en yacht) skaper ofte mindre engagement enn hagearbeid, sosiale aktiiteter og arbeide med kunst og håndverk.
5. Bli medlem av trimbevegelsen.
* Aerobictrening gir ikke bare bedre helse og bedre energi, men er også medisin mot svake depresjoner og angst. Sofagriser--oppav sofaen!!!
6. Gi kroppen det den trenger av søvn.
* Lykkelige mennesker lever aktive, energiske liv, samtidig som de setter av tid til oppfriskende søvn og tilbaketrukkenhet. Mange mennesker lider av søvnmangelsom fører til utmattelse og tungsinn.
7. Gi prioritet til nære relasjoner.
* Nære vennskap til dem som virkelig bryr seg om deg, kan hjelpe deg gjennom vanskelige tider. Plei dine nærmeste relasjoner, ikke ta de nærmeste for gitt, menlek sammen og del med hverandre.
8. Se ut over deg selv (se forbi det du ser)
* Strekk ut en hånd til de trerngende. Lykke skaper hjlepsomhet(de som føler seg vel, gjør vel) Å gjøre gode ting gjør at man føler seg god.
9. Før en takknemlighetslogg.
* De som stopper opp hver dag for å reflektere over noen positive aspekter i livet (venner, familie, frihet, utdanning, sanser, naturlige omgivelser...), opplever økt velvære.
10. Gi næring til ditt åndelige deg.
* En rekke studier viser at religiøse mennesker er lykkeligere enn andre, og at de håndterer kriser bedre.
Johannesen&Olsen "Positivt Lederskap"(side 51-52)
Jah...så var det meg da....:-)
Lykke eller velfølelse kommer ikke av seg selv, eller er noe noen andre skal servere oss eller sørge for at vi oppnår. Det er i stor grad en personlig oppgave. Vi må ta ansvar for sin egen lykke!
Om vi ser litt på vårt eget liv, og oppdager elementer som bryter oss ned, bør en søke å kvitte seg med dem, eller dempe dem i størst mulig grad.
Om man forekesmpel har en venninde som gjør deg deprimert på grunn av sin negativtiet, redusere samværet med henne, og ta noen bevisste valg på hva du aksepterer å snakke med henne om, eller styr samtalene inn i positive rettninger.
Har du rot i huset som gjør deg handlingslammet (jeg har det ofte, med tenåringsdøttre i hus) brett opp armene og rydd opp! Bruk ikke alle kreftene på å irritere deg, og kjefte på dem som rotet det til! Her kan man også oppnå å fremstå som en god rollemodell, og fortell hva rot gjør med sinnene våre.
Så må man lete oppde tingene som bygger en opp. For hver enkelt kan det være svært ulike ting. De siste par årene har jeg oppdaget noe somjeg ikke har skjønt før, og det handler om fysisk aktivitet og kosthold. Jeg har fått så mye mere energi og velvære av fysisk utfoldelse. Følelsen av å bygge kroppen, og mestre mere, nye utsikter fra fjelltopper..ja i det hele tatt, det har vikelig vært oppbyggende! Kosthold, ja, ikke fanatisk, men jeg har lært hvordan dette har noe å si for både velvære og energi.
Håndarbeide har altid vært rekreasjon for meg, så det holder jeg på :-)
Utfordrende jobb, og spennende mennesker..det er flotte greier.
Vennskap og gode samtaler er uvurderlig.
Samvær og lek med barna mine er jeg avhengig av.
ja, listen er mye lengre....
men som sagt, de thandler om noen bevisste valg, verdivalg..hva er viktig????
Og hva er det somdriver en fremover, og skaper fremtidstro, uvahengig av kroppens og dagens plager...for det har vi noen av alle sammen....men som sagt..som Rafiki sier " Se forbi det du ser ....!"
Puh... det var dagens blogg....
Liv Edrun
fredag 1. juli 2011
Vill du eg ska førrander personlighet eller?????
Kom det grinete fra bak føttene på pulten fra ei "soon to be" pubertetsjente.
hmm...jatakk, det hadde vært fint..parrerte jeg tilbake, med et lite smil...
- reaksjonen kom etter jeg hadde irettesatt henne for en noe utidig måte å svare på...
i løpet av noen år har hun forandret personlighet, og er blitt riktig så omgjengelig og flott.
En litt merkelig innledning på min lille snutt om selvledelse, men episoden rant meg i tankene når jeg hadde lest litt.
Det er vel ikke mulig å forandre personlighet, den er vel der med sine positive og negative sider, men det det handler om er vel hvilke sider og egenskaper en velger å la styre seg, og hvilke man vil utvikle eller dempe.
Et postivt selvbilde er avgjørende for om en kan lede seg selv inn i positiv og konstruktive prosesser,både personlig og kollektivt. Man har et mål, og i hvilken grad greier vi å sette inn tiltak og velge strategier for å få oss til målet er avhengig av om vi har en positiv forestillingsevne...altså, tanken på at "dette får jeg til" og "at dette skal vi lykkes med"
"....selvledelse innebærer vekt på de fire hovedelementene mestring, postitiv forestillingsevne, optimisme og positiv intuisjon, der mestring forutsetter en positiv forestillingsevne, som igjen fremmer optimisme. Den optimismen fremmer vår positie intuisjon, som igjen forsterker metringen."
(Johannesen&Olsen "Positivt lederskap" side 45)
Og hjulene på bussen snurrer rundt og rundt...rundt og rundt... :-)
Liv Edrun
hmm...jatakk, det hadde vært fint..parrerte jeg tilbake, med et lite smil...
- reaksjonen kom etter jeg hadde irettesatt henne for en noe utidig måte å svare på...
i løpet av noen år har hun forandret personlighet, og er blitt riktig så omgjengelig og flott.
En litt merkelig innledning på min lille snutt om selvledelse, men episoden rant meg i tankene når jeg hadde lest litt.
Det er vel ikke mulig å forandre personlighet, den er vel der med sine positive og negative sider, men det det handler om er vel hvilke sider og egenskaper en velger å la styre seg, og hvilke man vil utvikle eller dempe.
Et postivt selvbilde er avgjørende for om en kan lede seg selv inn i positiv og konstruktive prosesser,både personlig og kollektivt. Man har et mål, og i hvilken grad greier vi å sette inn tiltak og velge strategier for å få oss til målet er avhengig av om vi har en positiv forestillingsevne...altså, tanken på at "dette får jeg til" og "at dette skal vi lykkes med"
"....selvledelse innebærer vekt på de fire hovedelementene mestring, postitiv forestillingsevne, optimisme og positiv intuisjon, der mestring forutsetter en positiv forestillingsevne, som igjen fremmer optimisme. Den optimismen fremmer vår positie intuisjon, som igjen forsterker metringen."
(Johannesen&Olsen "Positivt lederskap" side 45)
Og hjulene på bussen snurrer rundt og rundt...rundt og rundt... :-)
Liv Edrun
søndag 12. juni 2011
Etikk og verdivalg i arbeidslivet
"Etiske problemstillinger..gjelder hva som er rett og galt og fremstår ofte i form av etiske dilemmaer" "I praktisk arbeidslivsetikk er det ikke nok å peke på moralske problemstillinger." "Det kreves også at man begrunner sine standpunkt, tar stilling til hva slags verdier som bør gjelde, og er villig til å gjøre noe med saken."(Einarsen&Skogstad,side 192)
Bare en liten kort oppsummering.....bare for å tvinge tankene mine litt sammen....
Kapittlet er interessant sett i forhold til tema på siste ledersamling...
Etisk adferd beskrives av James Rest(1979) ved denne modellen:
1. En situasjonsfortolkning. Engasjement.
I hvor stor grad vi engasjerere oss i andre mennesker avhenger av flere forhold. Hvilke emosjonelle reaksjoner det skaper og nærheten til den det gjelder. Noen ganger bunner vårt engasjement i uegennytte (altruisme), mens andre ganger har vi vår egne vinnng i tankene. Slik at vårt engasjement tjener både oss selv og de andre.
2. Etisk resonnering; hva er moralsk riktig?
Piagets studier av barns utvikling eller etisk ressonering mener at vår moralske forståelse eller etikk er en langvarig utviklingsprosess og består av ulike stadier.
3. Valg av verdier stil overfor etiske dilemmaer.
hvilke verdier vi har er avhengig av en rekke ting, bl.annet hvilken kulturell setting vi er vokt opp i. I et etisk dilemma må en person være istand til logisk resonnere ut fra sine verdier og kunnskap. Og slik foreta et vedivalg som virker meningsfulle og mulig å oppnå, som igjen vil føre til en praktisk handling.
4. Vilje og styrke til å gjennomføre.
Om en velger å handle ut fra sine etiske verdier er avhengig av ulike ting. Når det gjelder etiske verdivalg i arbeidslivet kan de fremstå som svært komplekse, for om vi på den ene sidenhar ens egen oppfattning av hva som er rett og galt, har en et lojalitetsforhold til arbeidsplass og hvilke spilleregler som gjelder i det miljøet en befinner seg i.
Hvorfor skal vi så bruke tid på verdier, etikk og moral i arbeidslivet?
I følge Marnburg har oppmersomheten mot verdidokumenter, etiske plakater og etiske retningslinjer økt voldsomt de siste 15-20 årene. Flotte uttalelser behøver dog ikke bety at det skjer noen endringer i bedriftenes faktiske måte eller evne til å behandle etiske dilemmaer på.
Studier sier at endringer i slike bedrifter er vanskelig å påvise, men likevel er det noen bedrifter som fremstår som mere etiske enn andre.
Marnburg mener derfor at bedrifter som har en bedriftskultur som fokuserer på etisk bevissthet og dyrker denne i dialog med ledere, ansatte, samarbeidspartnere vil kunne få til en endring.
"Etikk og moral er noe som som eksisterer i oss og blant oss." (side 215)
"Alle mennesker har et ansvar for at etisk adferd blir ivaretatt." (side 215)
Slik ser vi at etikk og moral er noe vi alle har en oppfattning av. Hva som er gjeldende regler på dette kan ikke bbestemmes av enkelte, eller enkelt grupper. I et arbeidsforhold er vi en del av den helheten som utgjør vår arbeidsplass etiske og moralske handlingsmønster.
Som leder har en et ansvar for å holde den etiske diskursen levende, slik at den munner ut i en høyere etisk standard. Slik er det mulig å sikre bedriftens fremtid ved at det kommer frem kunnskaper og kompetanse. Videre kan den etiske diskursen få oss til å se "saken" fra ulike sider, og gi en bedre helhetlig vurdering. Og sist men ikke minst vil felleskapet og likeverdet i en slik etisk diskurs gi deltakerne et eieforhold til sakene som drøftes.
Einarsen&Skogstad "den dyktige medarbeider" kapittel 8
Bare en liten kort oppsummering.....bare for å tvinge tankene mine litt sammen....
Kapittlet er interessant sett i forhold til tema på siste ledersamling...
Etisk adferd beskrives av James Rest(1979) ved denne modellen:
1. En situasjonsfortolkning. Engasjement.
I hvor stor grad vi engasjerere oss i andre mennesker avhenger av flere forhold. Hvilke emosjonelle reaksjoner det skaper og nærheten til den det gjelder. Noen ganger bunner vårt engasjement i uegennytte (altruisme), mens andre ganger har vi vår egne vinnng i tankene. Slik at vårt engasjement tjener både oss selv og de andre.
2. Etisk resonnering; hva er moralsk riktig?
Piagets studier av barns utvikling eller etisk ressonering mener at vår moralske forståelse eller etikk er en langvarig utviklingsprosess og består av ulike stadier.
3. Valg av verdier stil overfor etiske dilemmaer.
hvilke verdier vi har er avhengig av en rekke ting, bl.annet hvilken kulturell setting vi er vokt opp i. I et etisk dilemma må en person være istand til logisk resonnere ut fra sine verdier og kunnskap. Og slik foreta et vedivalg som virker meningsfulle og mulig å oppnå, som igjen vil føre til en praktisk handling.
4. Vilje og styrke til å gjennomføre.
Om en velger å handle ut fra sine etiske verdier er avhengig av ulike ting. Når det gjelder etiske verdivalg i arbeidslivet kan de fremstå som svært komplekse, for om vi på den ene sidenhar ens egen oppfattning av hva som er rett og galt, har en et lojalitetsforhold til arbeidsplass og hvilke spilleregler som gjelder i det miljøet en befinner seg i.
Hvorfor skal vi så bruke tid på verdier, etikk og moral i arbeidslivet?
I følge Marnburg har oppmersomheten mot verdidokumenter, etiske plakater og etiske retningslinjer økt voldsomt de siste 15-20 årene. Flotte uttalelser behøver dog ikke bety at det skjer noen endringer i bedriftenes faktiske måte eller evne til å behandle etiske dilemmaer på.
Studier sier at endringer i slike bedrifter er vanskelig å påvise, men likevel er det noen bedrifter som fremstår som mere etiske enn andre.
Marnburg mener derfor at bedrifter som har en bedriftskultur som fokuserer på etisk bevissthet og dyrker denne i dialog med ledere, ansatte, samarbeidspartnere vil kunne få til en endring.
"Etikk og moral er noe som som eksisterer i oss og blant oss." (side 215)
"Alle mennesker har et ansvar for at etisk adferd blir ivaretatt." (side 215)
Slik ser vi at etikk og moral er noe vi alle har en oppfattning av. Hva som er gjeldende regler på dette kan ikke bbestemmes av enkelte, eller enkelt grupper. I et arbeidsforhold er vi en del av den helheten som utgjør vår arbeidsplass etiske og moralske handlingsmønster.
Som leder har en et ansvar for å holde den etiske diskursen levende, slik at den munner ut i en høyere etisk standard. Slik er det mulig å sikre bedriftens fremtid ved at det kommer frem kunnskaper og kompetanse. Videre kan den etiske diskursen få oss til å se "saken" fra ulike sider, og gi en bedre helhetlig vurdering. Og sist men ikke minst vil felleskapet og likeverdet i en slik etisk diskurs gi deltakerne et eieforhold til sakene som drøftes.
Einarsen&Skogstad "den dyktige medarbeider" kapittel 8
fredag 10. juni 2011
lederskap
I løpet av disse to dagene med ledersamling har Rune Frøyslie fra Trollfjord Consulting gitt oss interessante og viktige innspill i forhold til å bygge et lederskap. Vestvågøy kommune sine verdiplattform bestående av ord som Engasjement, Respekt, Ansvarlighet, Humor, Mot og Raushet sto også sentralt gjennom dialogen med deltakerne.
Rune Frøyslie fremsto som engasjert og kunnskapsrik med mye erfaring som engasjerte meg og tydelig de fleste andre. Med sin entusiasme, varme og nærvær ble "forelesningene" svært virkelighetsnære og ekte.
Dette var, uten tvil, noe av det beste jeg har "fått" på lenge. Og som den Introverte tenker og føler jeg er så vil jeg nok "grunne på" mye av dette lenge fremover.
Ikke sikkert jeg helt fikk med meg alle nyansene i "bokstavene" som ble brukt, men jeg fikk med meg at det er avgjørende å bli kjent med seg selv, vite hvem man er, annerkjenne det, og ta i bruk de sterke sidene en har. Og, øve på de egenskapene en ønsker å tilegne seg for å utfylle sin lederrolle. Det ble tydelig for meg at vi treneger hverandre, utadvente/ekstroverte og innadvente/introverte, og i en ledergruppe er vi avhengig av å annerkjenner hverandres potensiale og "bruke" hverandres egenskaper i forhold til å oppnå gode resultater, og nå våre mål.
Jeg har allerede bestemt meg for at boken "Personlighetstyper "- C.G.Jung, av Daryl Sharp skal jeg kjøpe og lese, for dette pirret min nyskjerighet og vitebegjær veldig.
http://www.trollfjordconsulting.no/?ac_id=56
http://www.vestvagoy.kommune/.
Rune Frøyslie fremsto som engasjert og kunnskapsrik med mye erfaring som engasjerte meg og tydelig de fleste andre. Med sin entusiasme, varme og nærvær ble "forelesningene" svært virkelighetsnære og ekte.
Dette var, uten tvil, noe av det beste jeg har "fått" på lenge. Og som den Introverte tenker og føler jeg er så vil jeg nok "grunne på" mye av dette lenge fremover.
Ikke sikkert jeg helt fikk med meg alle nyansene i "bokstavene" som ble brukt, men jeg fikk med meg at det er avgjørende å bli kjent med seg selv, vite hvem man er, annerkjenne det, og ta i bruk de sterke sidene en har. Og, øve på de egenskapene en ønsker å tilegne seg for å utfylle sin lederrolle. Det ble tydelig for meg at vi treneger hverandre, utadvente/ekstroverte og innadvente/introverte, og i en ledergruppe er vi avhengig av å annerkjenner hverandres potensiale og "bruke" hverandres egenskaper i forhold til å oppnå gode resultater, og nå våre mål.
Jeg har allerede bestemt meg for at boken "Personlighetstyper "- C.G.Jung, av Daryl Sharp skal jeg kjøpe og lese, for dette pirret min nyskjerighet og vitebegjær veldig.
http://www.trollfjordconsulting.no/?ac_id=56
http://www.vestvagoy.kommune/.
torsdag 9. juni 2011
"Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen klager over sin dårlige dømmekraft"
"Kanskje kommer dette av at vi føler at hukommelse er noe vi har, mens dømmekraften sier noe om hvem vi er?"
Kobbeltvedt og Brun forteller I Kapittel 4 i boken "Den dyktige medarbeider" om hvordan beslutningsprosesser foregår. De gør en redegjørelse for de ulike fasene som de mener den består av.
- identifisere problemet
- definere målsetting
- velge metode
- generere alternativer
- evaluere alternativer
- iverksette besluttning
- evaluering
- konsekvensanalyse
Disse fasene er et teoretisk verktøy, og man vi finne at beslutningsprosesser ikke gjøres like strukturert og ryddig i det virkelige liv.
Ideelt sett skulle man ut fra all tilgjengelig informasjon gjøre den optimale besluttning. I det virkelig liv preges beslutningene heller av å være tilstrekkelig gode, enn optimale.
Videre i kapitlet beskrives andre elementer som spiller inn i vår evne til å ta besluttninger. Dette er interessant lesing, og kan være med på å gjøre en selv klar over dynamikken i dette, og se sine egne evner og forutsettninger for å gjøre gode besluttninger. I slutten av kapitlet gis det helt konkrete råd inn i en besluttningsprosess.
Kobbeltvedt og Brun forteller I Kapittel 4 i boken "Den dyktige medarbeider" om hvordan beslutningsprosesser foregår. De gør en redegjørelse for de ulike fasene som de mener den består av.
- identifisere problemet
- definere målsetting
- velge metode
- generere alternativer
- evaluere alternativer
- iverksette besluttning
- evaluering
- konsekvensanalyse
Disse fasene er et teoretisk verktøy, og man vi finne at beslutningsprosesser ikke gjøres like strukturert og ryddig i det virkelige liv.
Ideelt sett skulle man ut fra all tilgjengelig informasjon gjøre den optimale besluttning. I det virkelig liv preges beslutningene heller av å være tilstrekkelig gode, enn optimale.
Videre i kapitlet beskrives andre elementer som spiller inn i vår evne til å ta besluttninger. Dette er interessant lesing, og kan være med på å gjøre en selv klar over dynamikken i dette, og se sine egne evner og forutsettninger for å gjøre gode besluttninger. I slutten av kapitlet gis det helt konkrete råd inn i en besluttningsprosess.
Nesset Kommune
I vårens siste ledersamling har vi hatt besøk fra Nesset
kommune. Her ligger linken til kommunens hjemmeside.
http://www.nesset.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=39&AId=1&back=1
Ordfører Rolf Jonas Hurlen og Rådmann Rigmor Brøste Kjersem fortale entusiastisk om endringen som ble gjort i kommuneadminstrasjonen siden 2006. Dette var interessant og engasjerende.
kommune. Her ligger linken til kommunens hjemmeside.
http://www.nesset.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=39&AId=1&back=1
Ordfører Rolf Jonas Hurlen og Rådmann Rigmor Brøste Kjersem fortale entusiastisk om endringen som ble gjort i kommuneadminstrasjonen siden 2006. Dette var interessant og engasjerende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)