I artikkelen "kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" av Kjell Atle Halvorsen leser vi om resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført blant lærere i videregående opplæring i Nord-Trøndelag våren 2009.
Her kommer det frem resultater som kan tyde på at om elevenes databruk i skolen oppfattes som negativt eller positiv avhenger av lærerenes kunnskaper. Kanskje ikke de tekniske kunnskapene nødvendigvis, men kunnskap i hvordan utnytte og forholde seg til bruken av data som pedagogisk hjelpemiddel, og ikke minst holdningen til dette.
Det er interessant å lese om hvordan de ulike variablene forholder seg til hverandre i undersøkelsen. Det fleste lærer er positiv til bruk av digitale hjelpemidler, og å beherske disse ses på som en nødvendighet for økonomisk vekst og personlig utvikling. Diskusjonen går ikke lengre på om vi skal ha digitale hjelpemidler i skolen, men hvordan det skal bli en del av den pedagogiske praksisen og brukes til å hente frem postensialet hos både lærer og elev.
En god del lærere opplever at de har for liten kompetanse både teknologisk og pedagogisk for å kunne utnytte de digitale hjelpemidlene på en god måte. Undersøkelsen sier blant annet at 2 av 3 lærere mener at klasseromsledelse er blitt mere krevende etter de bærbare datamaskinenen inntog.
Videre ser det ut som om de lærere som opplever klassromsledelse som mere krevende har en mer negativ holdning til at elevene skal ha bedre læringsutbytte ved bruk av digitale hjelpemidler. Disse opplever også at kontakten mellom lærer og elev blir dårligere. I motsetning til den andre gruppen som mener det har blitt letter å drive pedagogisk arbeid med tilpassinger til elev og fag, oghar en oppfattning av at læringsutbytte for eleven har økt. Det kan se ut som om ulikheten i oppfatning handler om hvorvidt den enkelte lærer har klart å utnytte teknologien til pedagogisk fordel og til å styrke kontakten mellom lærer og elev.
Så det er grunn til å tro at det finnes sammenhenger mellom elevens læring og lærerens kompetanse. Her er kompetanse delt i tre variabler; kunnskap, holdninger og ferdigheter. Når lærere opplever at de blir satt til arbeidsoppgaver som de ikke mestrer, vil arbeidsituajsoenen oppfattes som mere belastende. Artikkelen perker på at det da utvikles negative mestringsforventninger, og motivasjonene svekkse, og igjen gir en motstand mot endringer.
For å møte de digitale utfordringen vi har i skolen (rett fremfor nesen vår) er det nødvendig å heve lærerenes kompetanse, og da lærerenes kompetanse i å kunne integreres digitale hjelpmidler i undervsiningen.
Undersøkelsen som er gjort sier også noe om hvor lærere har lært mest om bruk av hjelpemidler i undervsining og læring. Svarene viser at 63,3% av kompetansen er innhentet ved selvstudium og ved prøving og feiling. Videre har 22,5% av komeptansen kommet fra kolleger. Den kompetansen som er gitt på kurs og i lærerutdanninge er bare 13.5%
Det synes å være det personlige initiativ og å være i et utviklingsorinetert kollegium som er mest avgjørende for komeptanseutviklinge hos lærere. Undersøkelsen viser at det er stor sammeneheng mellom lærerenes vurdering av egen komeptanse og deres vurderinga av egen arbeidssituasjon , motivasjon og elevens læring
Digital komeptanse er blitt en av fem grunnleggende ferdigheter i utdanninge vår, og fra sentralt hold er det lagt sterke føringer i omfanget av bruka av digitale hjelpemidler.
Spørsmålet jeg stiller meg her er; Burde det være et personlig og kollegialt ansvar å høyne lærerenes kompetanse i så stor grad som det viser seg her?
Ja, det kan vise seg at holdninger og tanker og til og med følelser er avgjørende for utviklinge for den enkelte lærer....og ja..vi kan si "it`s all in your head".....men her må vi bruke hodet både lærere og ledere og sørge for at den digitale kompetansen i skolene blir betydelig mye bedre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar