torsdag 31. mars 2011
Min første kollasj, lagd med Amanda sine bilder
Dette er et av resultatene etter samling 2. Jeg synes at slike ting er veldig morro å holde på med, men alderen taler vel mot meg:-) Jeg tenker nok at elever i ungdomskole og videregående ville forstått hva og hvordan mye raskere enn jeg. Eller...kanskje skorter det på tålmodigheten og entusiasmen, eller motivasjonen til å være utholdende? Jeg lurer litt på det. Ungdommer sitter jo i timesvis med skjermen, og noe må de jo lære...hører bare for meg min mellomste datter si litt overbærende og trøstende "mamma, sje her, ska e vis de..." med et lite skjevt smil. Og jeg svare frusterert "jammen e får jo ikkje tel", e førrstå jo ikkje!" hvorpå hun svarer; "jammen, Mamma, de e enkelt...sjå her..." Og så var rollene litt snudd...og jeg, mamma, på snart 42...som en trassig unge....og min ungdom på 18 inntar voksenrollen, tålmodig og overbærende... jaja...så skjedde det igjen,,,,
Men, det er vel bare slik med dette, som vi sier "øve, øve jevnt og trutt, og tappert, det er tingen"! så er det mulig for en trassig mamma å lære også :-)
Ønsker meg mere veiledning på bruk av både bilde og radio programmene. To korte dager er lite, de ble riktignok enda litt kortere fordi jeg hadde avtaler jeg måtte holde andre steder. Det var igrunn dumt. Men, sånn er nå det.
...og her kommer min lille kollasj....
Men, det er vel bare slik med dette, som vi sier "øve, øve jevnt og trutt, og tappert, det er tingen"! så er det mulig for en trassig mamma å lære også :-)
Ønsker meg mere veiledning på bruk av både bilde og radio programmene. To korte dager er lite, de ble riktignok enda litt kortere fordi jeg hadde avtaler jeg måtte holde andre steder. Det var igrunn dumt. Men, sånn er nå det.
...og her kommer min lille kollasj....
torsdag 24. mars 2011
..uvær...
...kan være morsomt, og spennende....sånn egentlig har jeg ikke noe imot uvær, og storm og kuling...når de kommer i passe porsjoner,...det er vel da det er spennende, når det kommer sånn innimellom...
men, nå..syns jeg uværet har vart og vart og vart....det har buldret i huset og det er vanskelig å bevege seg ute, fergene er innstilt...det er rett og slett nok nå....
...så uvær, ...du er ikke spennende lengre..du er rett og slett bare slitsom....!!!!
ja, så fikk jeg satt deg på plass da....men, det ser ikke ut som om det virket sånn umiddelbart da...nei nei, jaja ...:-)
joda, jeg vet at å snakke til uvær som om det var en person, kanskje er litt underlig...men, som mine barn sier stadig...mamma, du er nå litt underlig du...så er det vel bare slik det er.
men, igjen...så når uværet buldrer og styrer og herjer...og ikke kjenner sin besøkelsestid...så føles det igrunn som en person, med egen vilje og med en litt ufyslig agenda...Som en plagsom gjest, som ikke har vett til å gå...
og, her i nord-norge har vi jo tradisjon på å snakke om uværet som en person..."han e stygg i dag" "han blås stiv kuling" " han e ruskat på havet" Så igrunn...er vel ikke det så rart, at uværet opptrer som en person i våre tanker...og jeg, som den underlige personene jeg er, snakker litt til han i ny og ne...
Jeg snakker forresten med katta også...Den hvite prins, Lennart, papa, dustekatt, mofasa,..eller hva han nå heter innimellom...som min yngste datter sa " forkjært barn har mange navn" Men i motsettning til uværet, så svarer katta, ikke alltid da, men stort sett...hva han svarer er vel like vanskelig for meg å vite, som det er for han å vite hva jeg sier....når jeg sier; "du din lille ufyslige pus" med min søteste stemme, så kroer han seg å maler....snakk om dobbelt kommunikasjon...øver på det..:-)
andre jeg snakker til...som ikke svarer...joda, ungene, det er jo ikke så uvanlig, tenåringer svarer sporadisk,...og med ulikt hell.. Men, vi elsker hverandre høyt og inderlig, ikke misforstå...som sagt..."forkjært barn.....osv....nevnte jeg at jeg hadde mange navn på ungene...?
vel, mere bekymringsverdig er det vel at jeg snakker med meg selv...?? kanskje??
ikke alltid jeg får noe fornuftige svar, noen ganger slett ikke fornuftige...men, som min mellomste datter sier" Å ska`n gjørra a?" Så går man da i ring da...en stund...til en finner ut at dette blir det ikke noe av...nesten som med uværet...så må en bare finne på noe annet til det går over... Og, å finne på, det kan jeg være ganske flinkt til...noen ganger finner jeg på å vaske noe..det blir jo noe postivt av...andre ganger...finner jeg på å bake noe.....vel, for det meste blir det vasking av sånt...eller noe i den kategorien...
... og er jeg riktig heldig, så finner jeg på å lese til eksamen.... flinke jenta :-) "klappe på skuldra"
Har hørt at noen snakker til veggen...det, forresten, syns jeg, for min del er HELT meningsløst...så det gjør jeg IKKE...
nei nei, jaja.....
men, nå..syns jeg uværet har vart og vart og vart....det har buldret i huset og det er vanskelig å bevege seg ute, fergene er innstilt...det er rett og slett nok nå....
...så uvær, ...du er ikke spennende lengre..du er rett og slett bare slitsom....!!!!
ja, så fikk jeg satt deg på plass da....men, det ser ikke ut som om det virket sånn umiddelbart da...nei nei, jaja ...:-)
joda, jeg vet at å snakke til uvær som om det var en person, kanskje er litt underlig...men, som mine barn sier stadig...mamma, du er nå litt underlig du...så er det vel bare slik det er.
men, igjen...så når uværet buldrer og styrer og herjer...og ikke kjenner sin besøkelsestid...så føles det igrunn som en person, med egen vilje og med en litt ufyslig agenda...Som en plagsom gjest, som ikke har vett til å gå...
og, her i nord-norge har vi jo tradisjon på å snakke om uværet som en person..."han e stygg i dag" "han blås stiv kuling" " han e ruskat på havet" Så igrunn...er vel ikke det så rart, at uværet opptrer som en person i våre tanker...og jeg, som den underlige personene jeg er, snakker litt til han i ny og ne...
Jeg snakker forresten med katta også...Den hvite prins, Lennart, papa, dustekatt, mofasa,..eller hva han nå heter innimellom...som min yngste datter sa " forkjært barn har mange navn" Men i motsettning til uværet, så svarer katta, ikke alltid da, men stort sett...hva han svarer er vel like vanskelig for meg å vite, som det er for han å vite hva jeg sier....når jeg sier; "du din lille ufyslige pus" med min søteste stemme, så kroer han seg å maler....snakk om dobbelt kommunikasjon...øver på det..:-)
andre jeg snakker til...som ikke svarer...joda, ungene, det er jo ikke så uvanlig, tenåringer svarer sporadisk,...og med ulikt hell.. Men, vi elsker hverandre høyt og inderlig, ikke misforstå...som sagt..."forkjært barn.....osv....nevnte jeg at jeg hadde mange navn på ungene...?
vel, mere bekymringsverdig er det vel at jeg snakker med meg selv...?? kanskje??
ikke alltid jeg får noe fornuftige svar, noen ganger slett ikke fornuftige...men, som min mellomste datter sier" Å ska`n gjørra a?" Så går man da i ring da...en stund...til en finner ut at dette blir det ikke noe av...nesten som med uværet...så må en bare finne på noe annet til det går over... Og, å finne på, det kan jeg være ganske flinkt til...noen ganger finner jeg på å vaske noe..det blir jo noe postivt av...andre ganger...finner jeg på å bake noe.....vel, for det meste blir det vasking av sånt...eller noe i den kategorien...
... og er jeg riktig heldig, så finner jeg på å lese til eksamen.... flinke jenta :-) "klappe på skuldra"
Har hørt at noen snakker til veggen...det, forresten, syns jeg, for min del er HELT meningsløst...så det gjør jeg IKKE...
nei nei, jaja.....
...sannhet og scrapbooking på nett..
Ny teknologi - nye lederutfordringer
Kjell Halvorsen
.... av kapittel 6 i boken Skoleledelse(2009)
Ferdigheter i bruk av digitale verktøy er blitt en av de grunnleggende ferdighetene elever i norsk skole skal tilegne seg. Det er satt på lik linje med ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlig uttrykk. På samme måte som de fire ferdighetene skal integreres i alle fag, skal også bruk av digitale verktøy impelemteres i alle fag.
Optimismen er stor fra sentrale hold, og vi leser fra Utdannings og forskningsdepartementet at; " i løpet av 2008 skal vi være"(...)"blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervsining og læring"
I sterk kontrast til denne optimismen hører vi sterke innvendinger som også underbygges av ulike undersøkelser som sier at digitale verktøy ikke fremmer læring, men tvertimot bare skaper økt uro i klasserommene.
I dette spenningsfeltet står skole eiere og skoleledere med ansvaret for å integrere og utnytte mulighetene den nye teknologien gir slik at elevene kan få den kompetansen de trenger for å delta i det teknogiske samfunnet.
Den tradisjonelle skolen utfordres på en rekke sentrale områder, men her fremheves to områder som særlig viktig.
Nå når læreboka har mistet sin "status" og elevene har tilgang på informasjon på nett. Hvordan skal vi lære elevene å være kritisk i forhold til hva og hvor de henter stoffet? I et samfunn hvor "hvemsomhelst" kan påstå "hvasomhelst" skriftlig på nett, blir det viktig å være bevisst på validitene av det som skrives.
De digitale verktøyene gir også muligheten til "klipp og lim" slik at kunskapen elevene tilsynelatende presenterere er et produkt av informasjonstilegnelse og reproduksjon, istedet for kreativ egenproduksjon.
Så..hvordan kan vi veilede våre elever til å være kritisk til nettets "sannheter", og komme videre fra "scrapbooking" til egen kreativitet?
pssst....
(ikke et vondt ord om scrapbooking, det kan faktisk være veldig pent,...der det hører hjemme)
Kjell Halvorsen
.... av kapittel 6 i boken Skoleledelse(2009)
Ferdigheter i bruk av digitale verktøy er blitt en av de grunnleggende ferdighetene elever i norsk skole skal tilegne seg. Det er satt på lik linje med ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlig uttrykk. På samme måte som de fire ferdighetene skal integreres i alle fag, skal også bruk av digitale verktøy impelemteres i alle fag.
Optimismen er stor fra sentrale hold, og vi leser fra Utdannings og forskningsdepartementet at; " i løpet av 2008 skal vi være"(...)"blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervsining og læring"
I sterk kontrast til denne optimismen hører vi sterke innvendinger som også underbygges av ulike undersøkelser som sier at digitale verktøy ikke fremmer læring, men tvertimot bare skaper økt uro i klasserommene.
I dette spenningsfeltet står skole eiere og skoleledere med ansvaret for å integrere og utnytte mulighetene den nye teknologien gir slik at elevene kan få den kompetansen de trenger for å delta i det teknogiske samfunnet.
Den tradisjonelle skolen utfordres på en rekke sentrale områder, men her fremheves to områder som særlig viktig.
Nå når læreboka har mistet sin "status" og elevene har tilgang på informasjon på nett. Hvordan skal vi lære elevene å være kritisk i forhold til hva og hvor de henter stoffet? I et samfunn hvor "hvemsomhelst" kan påstå "hvasomhelst" skriftlig på nett, blir det viktig å være bevisst på validitene av det som skrives.
De digitale verktøyene gir også muligheten til "klipp og lim" slik at kunskapen elevene tilsynelatende presenterere er et produkt av informasjonstilegnelse og reproduksjon, istedet for kreativ egenproduksjon.
Så..hvordan kan vi veilede våre elever til å være kritisk til nettets "sannheter", og komme videre fra "scrapbooking" til egen kreativitet?
pssst....
(ikke et vondt ord om scrapbooking, det kan faktisk være veldig pent,...der det hører hjemme)
fredag 11. mars 2011
....Stadig forvirret, men på et høyere nivå...
Mer fra artikkelen:
Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom.
Kjell Atle Halvorsen
Det blir mer og mer klart at om en reform skal gjennomføres og bli rotfestet i skolene må denne være godt forankret i skolens øverste ledelse. Vi ser at dette blir tydeligere i sentrale styringsdokumenter, slik som Kunnskapsløftet.
Slik blir de utfordringene lærere opplever på klasseromsnivå også en utfordring for ledelsen.
Forfatteren av artikkelen mener at det hersker noe motstridende og uklare oppfatninger i hva disse utfordringene er, og hvordan de best skal håndteres. Han viser her til to av det han mener er årsaken til disse uklarhetene.
Det kan vise seg å herske en del usikkerhet i hvor ansvaret for skolens pedagogiske utvikling egentlig ligger. Kunnskapsløftets vekt på nasjonal testing og sterkt enhetsledelse kontra lærerenes selvstendige valg av metoder og lærestoff i undervisningen.
Det legges stor vekt på teorier om distribuert ledelse i utdanningssytemet vårt. Ledelse ses på som samhandling mellom mennesker, både uformellt og formelt. Rektors ansvar og lederrolle bør klargjøres, hvis ikke vil disse perspektivene på ledelse gjøre lederansvaret utydelig.
...stadig forvirret, men på et høyere nivå.....
"Digitaliseringen av skolen er et pedagogisk prosjekt som forutsetter ny kompetanse og ny praksis. Kontinuerlig læring er derfor en forutsetning for å lykkes med reformer som forutsetter endringer i praksis (Elmore,2000), og lærernes- og ledernes - læring blir en hjørnesten i ethvert pedagogisk utviklingsarbeid"
Når vi så har brakt det på det rene, at det er lærernes og ledernes læring som er viktigst i et pedagogisk utviklingsarbeid, så er det verd å merke seg misforholdet mellom de styrende myndigheters mening med bruk av IKT i skolen, hvor denne skal føre til et varierte og tilpassede arbeidsmåter, utvidede samarbeidsrelasjoner og god oppfølging av elevene; og undersøkelsen i artikkelen som fremviser hvor de digitale hjelpemidlene i hovedsak brukes til å forbedre den tradisjonelle praksisen. Resultatene i undersøkelsen stemmer også overens med læreres egne oppfattninger.
For ordens skyld:
De fleste lærer føler at de behersker disse digitale ferdighetene godt:
Skrive, redigere, lagre, gjennfinne tekst, å finne, vurdere og bruke resurser på nett, samt å kommunisere og samarbeide med andre på nett. (it`slearning)
En stor del av lærere angir sine kompetanse på wiki, blogg, regneark, sammensatte tekster, scannere, digitale kamera, datalogger og bildebehandling som dårlige, og svært dårlige.
Svært få bruker digitale verkstøy som chatting, internettsamfunn og elektroniske spill.
Slik integreres bruk av digitale hjelpemidler i tradisjonell skolepraksis. De styrende myndigheter ønsker at vi skal komme oss noen steg videre.....
Hvordan ta de neste stegene....?
Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom.
Kjell Atle Halvorsen
Det blir mer og mer klart at om en reform skal gjennomføres og bli rotfestet i skolene må denne være godt forankret i skolens øverste ledelse. Vi ser at dette blir tydeligere i sentrale styringsdokumenter, slik som Kunnskapsløftet.
Slik blir de utfordringene lærere opplever på klasseromsnivå også en utfordring for ledelsen.
Forfatteren av artikkelen mener at det hersker noe motstridende og uklare oppfatninger i hva disse utfordringene er, og hvordan de best skal håndteres. Han viser her til to av det han mener er årsaken til disse uklarhetene.
Det kan vise seg å herske en del usikkerhet i hvor ansvaret for skolens pedagogiske utvikling egentlig ligger. Kunnskapsløftets vekt på nasjonal testing og sterkt enhetsledelse kontra lærerenes selvstendige valg av metoder og lærestoff i undervisningen.
Det legges stor vekt på teorier om distribuert ledelse i utdanningssytemet vårt. Ledelse ses på som samhandling mellom mennesker, både uformellt og formelt. Rektors ansvar og lederrolle bør klargjøres, hvis ikke vil disse perspektivene på ledelse gjøre lederansvaret utydelig.
...stadig forvirret, men på et høyere nivå.....
"Digitaliseringen av skolen er et pedagogisk prosjekt som forutsetter ny kompetanse og ny praksis. Kontinuerlig læring er derfor en forutsetning for å lykkes med reformer som forutsetter endringer i praksis (Elmore,2000), og lærernes- og ledernes - læring blir en hjørnesten i ethvert pedagogisk utviklingsarbeid"
Når vi så har brakt det på det rene, at det er lærernes og ledernes læring som er viktigst i et pedagogisk utviklingsarbeid, så er det verd å merke seg misforholdet mellom de styrende myndigheters mening med bruk av IKT i skolen, hvor denne skal føre til et varierte og tilpassede arbeidsmåter, utvidede samarbeidsrelasjoner og god oppfølging av elevene; og undersøkelsen i artikkelen som fremviser hvor de digitale hjelpemidlene i hovedsak brukes til å forbedre den tradisjonelle praksisen. Resultatene i undersøkelsen stemmer også overens med læreres egne oppfattninger.
For ordens skyld:
De fleste lærer føler at de behersker disse digitale ferdighetene godt:
Skrive, redigere, lagre, gjennfinne tekst, å finne, vurdere og bruke resurser på nett, samt å kommunisere og samarbeide med andre på nett. (it`slearning)
En stor del av lærere angir sine kompetanse på wiki, blogg, regneark, sammensatte tekster, scannere, digitale kamera, datalogger og bildebehandling som dårlige, og svært dårlige.
Svært få bruker digitale verkstøy som chatting, internettsamfunn og elektroniske spill.
Slik integreres bruk av digitale hjelpemidler i tradisjonell skolepraksis. De styrende myndigheter ønsker at vi skal komme oss noen steg videre.....
Hvordan ta de neste stegene....?
tirsdag 8. mars 2011
...Dyr og sånt....
Da Gud skulle skape verden og lage dyrene, tegnet han først en plakat, og etterpå lagde han dem etter mål. Gud skapte pelsdyrene, og de tre små griser. Dyr fines i mange varianter. Bløte, harde, sinte og snille. Lange, korte, bustete og taggete. I det hele tatt. Og at dyr hjelper menneskene til å bevare humøret, er helt sikkert.
Noen dyr legger egg, mens andre faktisk legger valper. Høna legger egg, grisen legger pølser og hunden legger valper. Noen dyr er semsket, mens andre har pels.
Voksne har en tendens til å lage kostymer av dyr. Det som er med dyr, er at de er ganske skitne. Allikevel er det imot menneskerettighetene å legge dem i bløt. Pattedyr er dyr som har værhår og ammer utkommet sitt. Det er de kuene som springer mest rundt og rister på jurene sine som lager yoghurt. En del kuer er svarte, de er innvandrere. Og krokodiller får panikk av snø, mens snømenn ikke liker sol. Det er mange ord for krokodille, I utlandet kaller de den for alligator eller rullator. Krokodille og Alligator er nesten det samme, bare at den ene har hoggtenner og den andre bor i gjørme. Men krokodiller er ikke dyr, de er grønnsaker. Alligatorer har vi ikke i Norge, De finnes bare i England. De snakker Engelsk. Krokodiller snakker ikke Norsk, også føder de speilegg.
Dolly Duck er ikke norsk, hun er amerikaner. Vi spiser egg til påske fordi Jesus var så glad i høner. Frittliggende høner er faktisk sunnere enn fastspente. Reven liker å plukke på høner. Fordelene med høner er at de ikke stanger når de blir sinte. Hvis man ikke finner seg en kone/mann, kan man sette en artikkel i nærmeste avis der det står «Kråke søker måke». Så kan man gifte seg med de om svarer. Det finnes mange norske dyr som ingen andre land har. Gnagere eksempel, sånn som elgen og lumbago som man bør har i bånd. Og lutefisk, marsipangrisen er norsk. Jeg vil ikke jobbe med hester. De er så useriøse mot barn. Elgen er semsket, eller ikke helt, den er litt mer sportstrekkaktig.
Man kan ha katten sin i dukkevognen. Det finnes seler man kan spenne dem fast med. Katten min er kasterert. Dyrlegen og en veterinær skar av han rumpa. Han ble rasende, eller det var ikke rompa, det var tissen de tok. Nei det var faktisk ballene. Katten vår fikk skjært vekk ballene, enda det var en hunnkatt. Da kan du tenke deg at det ble dyrt. Den var besvimt i nesten åtte timer etterpå. Katter får i alle fall ikke hundegalskap.
Jeg tror Norge og Sverige deler på ulvene. De er tospråklige. I Norge sier de 'uhu', mens i Sverige sier de 'huh'!
Det er dumt å terge dyr, men jeg kjenner en som har en hund som er motstander av vold. Krølltang er ikke så veldig lurt å bruke på hunder, selv om det er 17. mai. De søteste dyrene er de som har litt frynsegodeaktig pels. Jeg liker best dyr som har litt myke tenner. Hvis store dyr spiser hverandre, får de ganske vondt i tennene, og det er litt synd synes jeg. Menneskene spiser opp dyrene. Forskjellen på mennesker og dyr er at når grisene er passe tykke, så spiser man dem opp. Det er dumt at man må drepe dyr til mat. Men jeg synes det er helt greit at man lager småretter av dem. Noen er vegetariske, de blir veldig surmaget av å spise kjøttetende dyr. Hundemat er ikke noe særlig godt, det er nok sunt, men veldig hardt. Det som er veldig dumt for dyr, er at mennesker spiser dem. Noen rømmer hjemmefra for å slippe unna.
Et dyr er like mye verd som et menneske, de koster opptil åtte tusen kroner. Moren min er imot pels, så hun liker best dyr som er laget av syntetisk pels. Det heter juksepels. Alt som ikke er ekte heter det. Du har en katt som består av juksepels. Den er sort på hodet. Men alle kåper er ikke ekte da. Noen er laget av døde dyr som også faktisk er påkjørt når de syr dem om. Dyr har andre typer følelser enn mennesker, de har dyriske følelser. I kattehimmelen har Gud pels. Dyr blir ofte begravet med ørene rett opp.
Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle, de bor ofte i vannet. For ikke å snakke om hai, de er finske på ryggen. Haien kommer fra India, for de liker seg best i Rødehavet. Hvis de kommer inn i kaldt farvet vann, sånn som vi har i Norge, krymper de og får dårlig selvtillit.
Jeg skal blir dyrelege når jeg blir stor, for jeg er så glad i dyr. Jeg skal snitte dem opp og hjelpe til med å sy dem igjen etterpå.
Foreldre er egentlig bare helt vanlige pattedyr.
Fra "Gullkorn fra barn" Levengood og Lindell Piratforlaget
fredag 4. mars 2011
...It`s all in your head....
I artikkelen "kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" av Kjell Atle Halvorsen leser vi om resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført blant lærere i videregående opplæring i Nord-Trøndelag våren 2009.
Her kommer det frem resultater som kan tyde på at om elevenes databruk i skolen oppfattes som negativt eller positiv avhenger av lærerenes kunnskaper. Kanskje ikke de tekniske kunnskapene nødvendigvis, men kunnskap i hvordan utnytte og forholde seg til bruken av data som pedagogisk hjelpemiddel, og ikke minst holdningen til dette.
Det er interessant å lese om hvordan de ulike variablene forholder seg til hverandre i undersøkelsen. Det fleste lærer er positiv til bruk av digitale hjelpemidler, og å beherske disse ses på som en nødvendighet for økonomisk vekst og personlig utvikling. Diskusjonen går ikke lengre på om vi skal ha digitale hjelpemidler i skolen, men hvordan det skal bli en del av den pedagogiske praksisen og brukes til å hente frem postensialet hos både lærer og elev.
En god del lærere opplever at de har for liten kompetanse både teknologisk og pedagogisk for å kunne utnytte de digitale hjelpemidlene på en god måte. Undersøkelsen sier blant annet at 2 av 3 lærere mener at klasseromsledelse er blitt mere krevende etter de bærbare datamaskinenen inntog.
Videre ser det ut som om de lærere som opplever klassromsledelse som mere krevende har en mer negativ holdning til at elevene skal ha bedre læringsutbytte ved bruk av digitale hjelpemidler. Disse opplever også at kontakten mellom lærer og elev blir dårligere. I motsetning til den andre gruppen som mener det har blitt letter å drive pedagogisk arbeid med tilpassinger til elev og fag, oghar en oppfattning av at læringsutbytte for eleven har økt. Det kan se ut som om ulikheten i oppfatning handler om hvorvidt den enkelte lærer har klart å utnytte teknologien til pedagogisk fordel og til å styrke kontakten mellom lærer og elev.
Så det er grunn til å tro at det finnes sammenhenger mellom elevens læring og lærerens kompetanse. Her er kompetanse delt i tre variabler; kunnskap, holdninger og ferdigheter. Når lærere opplever at de blir satt til arbeidsoppgaver som de ikke mestrer, vil arbeidsituajsoenen oppfattes som mere belastende. Artikkelen perker på at det da utvikles negative mestringsforventninger, og motivasjonene svekkse, og igjen gir en motstand mot endringer.
For å møte de digitale utfordringen vi har i skolen (rett fremfor nesen vår) er det nødvendig å heve lærerenes kompetanse, og da lærerenes kompetanse i å kunne integreres digitale hjelpmidler i undervsiningen.
Undersøkelsen som er gjort sier også noe om hvor lærere har lært mest om bruk av hjelpemidler i undervsining og læring. Svarene viser at 63,3% av kompetansen er innhentet ved selvstudium og ved prøving og feiling. Videre har 22,5% av komeptansen kommet fra kolleger. Den kompetansen som er gitt på kurs og i lærerutdanninge er bare 13.5%
Det synes å være det personlige initiativ og å være i et utviklingsorinetert kollegium som er mest avgjørende for komeptanseutviklinge hos lærere. Undersøkelsen viser at det er stor sammeneheng mellom lærerenes vurdering av egen komeptanse og deres vurderinga av egen arbeidssituasjon , motivasjon og elevens læring
Digital komeptanse er blitt en av fem grunnleggende ferdigheter i utdanninge vår, og fra sentralt hold er det lagt sterke føringer i omfanget av bruka av digitale hjelpemidler.
Spørsmålet jeg stiller meg her er; Burde det være et personlig og kollegialt ansvar å høyne lærerenes kompetanse i så stor grad som det viser seg her?
Ja, det kan vise seg at holdninger og tanker og til og med følelser er avgjørende for utviklinge for den enkelte lærer....og ja..vi kan si "it`s all in your head".....men her må vi bruke hodet både lærere og ledere og sørge for at den digitale kompetansen i skolene blir betydelig mye bedre...
Her kommer det frem resultater som kan tyde på at om elevenes databruk i skolen oppfattes som negativt eller positiv avhenger av lærerenes kunnskaper. Kanskje ikke de tekniske kunnskapene nødvendigvis, men kunnskap i hvordan utnytte og forholde seg til bruken av data som pedagogisk hjelpemiddel, og ikke minst holdningen til dette.
Det er interessant å lese om hvordan de ulike variablene forholder seg til hverandre i undersøkelsen. Det fleste lærer er positiv til bruk av digitale hjelpemidler, og å beherske disse ses på som en nødvendighet for økonomisk vekst og personlig utvikling. Diskusjonen går ikke lengre på om vi skal ha digitale hjelpemidler i skolen, men hvordan det skal bli en del av den pedagogiske praksisen og brukes til å hente frem postensialet hos både lærer og elev.
En god del lærere opplever at de har for liten kompetanse både teknologisk og pedagogisk for å kunne utnytte de digitale hjelpemidlene på en god måte. Undersøkelsen sier blant annet at 2 av 3 lærere mener at klasseromsledelse er blitt mere krevende etter de bærbare datamaskinenen inntog.
Videre ser det ut som om de lærere som opplever klassromsledelse som mere krevende har en mer negativ holdning til at elevene skal ha bedre læringsutbytte ved bruk av digitale hjelpemidler. Disse opplever også at kontakten mellom lærer og elev blir dårligere. I motsetning til den andre gruppen som mener det har blitt letter å drive pedagogisk arbeid med tilpassinger til elev og fag, oghar en oppfattning av at læringsutbytte for eleven har økt. Det kan se ut som om ulikheten i oppfatning handler om hvorvidt den enkelte lærer har klart å utnytte teknologien til pedagogisk fordel og til å styrke kontakten mellom lærer og elev.
Så det er grunn til å tro at det finnes sammenhenger mellom elevens læring og lærerens kompetanse. Her er kompetanse delt i tre variabler; kunnskap, holdninger og ferdigheter. Når lærere opplever at de blir satt til arbeidsoppgaver som de ikke mestrer, vil arbeidsituajsoenen oppfattes som mere belastende. Artikkelen perker på at det da utvikles negative mestringsforventninger, og motivasjonene svekkse, og igjen gir en motstand mot endringer.
For å møte de digitale utfordringen vi har i skolen (rett fremfor nesen vår) er det nødvendig å heve lærerenes kompetanse, og da lærerenes kompetanse i å kunne integreres digitale hjelpmidler i undervsiningen.
Undersøkelsen som er gjort sier også noe om hvor lærere har lært mest om bruk av hjelpemidler i undervsining og læring. Svarene viser at 63,3% av kompetansen er innhentet ved selvstudium og ved prøving og feiling. Videre har 22,5% av komeptansen kommet fra kolleger. Den kompetansen som er gitt på kurs og i lærerutdanninge er bare 13.5%
Det synes å være det personlige initiativ og å være i et utviklingsorinetert kollegium som er mest avgjørende for komeptanseutviklinge hos lærere. Undersøkelsen viser at det er stor sammeneheng mellom lærerenes vurdering av egen komeptanse og deres vurderinga av egen arbeidssituasjon , motivasjon og elevens læring
Digital komeptanse er blitt en av fem grunnleggende ferdigheter i utdanninge vår, og fra sentralt hold er det lagt sterke føringer i omfanget av bruka av digitale hjelpemidler.
Spørsmålet jeg stiller meg her er; Burde det være et personlig og kollegialt ansvar å høyne lærerenes kompetanse i så stor grad som det viser seg her?
Ja, det kan vise seg at holdninger og tanker og til og med følelser er avgjørende for utviklinge for den enkelte lærer....og ja..vi kan si "it`s all in your head".....men her må vi bruke hodet både lærere og ledere og sørge for at den digitale kompetansen i skolene blir betydelig mye bedre...
Abonner på:
Innlegg (Atom)