Fremdeles preges bruken av ulike begreper innen den nye teknologien og utdannelse av uklarheter. Særlig begrep som kompetanse, kvalifikasjoner og dannelse som ikke har klar innholdsforståelse. Dette kan gjøre debatter og samtaler om temaet usystematisk og springenede.
Kompetanse kan ha to betydninger. Den ene er evenen til å motta, analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.(Erstad kap.5.1)
Videre kan man si at begrepet dannelse og kompetanse går inn i hverandre og skaper en mere helthetlig innholdsforståelse.Slik blir disse to begrepene noe som sier noe om hele mennesket. Det vil si at ferdigheter, kunnskaper og holdninger utgjør en helhet, som viser seg i menneskets dømmekraft og evne til handling.
Den digitale kompetansen i skolen viser seg i hvilken måte elever og lærere arbeider med og bruker IKT, altså hva som skjer innen bestemte læringsmiljø hvor elever og lærere arbeider sammen. (Erstad, kap.6)
I kunnskapsløftet er å kunne bruke digitale verktøy fremhevet som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Og å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, presentere, vurdere og utveksle informasjon.
I Kapittel 5.1 i Erstads bok Digital Kompetanse, henviser han til OECD(2002) som DeSeCo-rapport som sier følgende:
"kompetanse dreier seg om evnen til å forholde seg til en stor grad av kompleksitet. Kompetanse innebærer ikke bare viten og ferdigheter, men også strategier og rutiner som er nødvendig for å anvende viten og ferdigheter. Det innebærer også holdninger samt en vurdering av sammenhenger. Kompetanse er altså mer omfattende enn ferdigheter"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar