Mer fra artikkelen:
Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom.
Kjell Atle Halvorsen
Det blir mer og mer klart at om en reform skal gjennomføres og bli rotfestet i skolene må denne være godt forankret i skolens øverste ledelse. Vi ser at dette blir tydeligere i sentrale styringsdokumenter, slik som Kunnskapsløftet.
Slik blir de utfordringene lærere opplever på klasseromsnivå også en utfordring for ledelsen.
Forfatteren av artikkelen mener at det hersker noe motstridende og uklare oppfatninger i hva disse utfordringene er, og hvordan de best skal håndteres. Han viser her til to av det han mener er årsaken til disse uklarhetene.
Det kan vise seg å herske en del usikkerhet i hvor ansvaret for skolens pedagogiske utvikling egentlig ligger. Kunnskapsløftets vekt på nasjonal testing og sterkt enhetsledelse kontra lærerenes selvstendige valg av metoder og lærestoff i undervisningen.
Det legges stor vekt på teorier om distribuert ledelse i utdanningssytemet vårt. Ledelse ses på som samhandling mellom mennesker, både uformellt og formelt. Rektors ansvar og lederrolle bør klargjøres, hvis ikke vil disse perspektivene på ledelse gjøre lederansvaret utydelig.
...stadig forvirret, men på et høyere nivå.....
"Digitaliseringen av skolen er et pedagogisk prosjekt som forutsetter ny kompetanse og ny praksis. Kontinuerlig læring er derfor en forutsetning for å lykkes med reformer som forutsetter endringer i praksis (Elmore,2000), og lærernes- og ledernes - læring blir en hjørnesten i ethvert pedagogisk utviklingsarbeid"
Når vi så har brakt det på det rene, at det er lærernes og ledernes læring som er viktigst i et pedagogisk utviklingsarbeid, så er det verd å merke seg misforholdet mellom de styrende myndigheters mening med bruk av IKT i skolen, hvor denne skal føre til et varierte og tilpassede arbeidsmåter, utvidede samarbeidsrelasjoner og god oppfølging av elevene; og undersøkelsen i artikkelen som fremviser hvor de digitale hjelpemidlene i hovedsak brukes til å forbedre den tradisjonelle praksisen. Resultatene i undersøkelsen stemmer også overens med læreres egne oppfattninger.
For ordens skyld:
De fleste lærer føler at de behersker disse digitale ferdighetene godt:
Skrive, redigere, lagre, gjennfinne tekst, å finne, vurdere og bruke resurser på nett, samt å kommunisere og samarbeide med andre på nett. (it`slearning)
En stor del av lærere angir sine kompetanse på wiki, blogg, regneark, sammensatte tekster, scannere, digitale kamera, datalogger og bildebehandling som dårlige, og svært dårlige.
Svært få bruker digitale verkstøy som chatting, internettsamfunn og elektroniske spill.
Slik integreres bruk av digitale hjelpemidler i tradisjonell skolepraksis. De styrende myndigheter ønsker at vi skal komme oss noen steg videre.....
Hvordan ta de neste stegene....?
Bra at du er kommet i gang med lesinga og at du skriver ned dine tanker ut fra teorien. Men hvor er de andre bloggerne "flgerne" på gruppa? De skal kunne gi deg innspill om "de neste stegene" som du etterspør.
SvarSlettInteressant tema du har tatt fatt på. Les også Ola Erstad sin bok Digital kompetanse i skolen.
Lykke til!
vh Nils Ole
Ja, det er til å bli forvirret av. Det er en dobbeltkommuninikasjon mellom Kunnskapsløftets vekt på nasjonale prøver og sterk enhetsledelse på den ene siden, og den frie kunnskapsdannelsen som følger av lærerens selvstendighet i valg av metode og lærerstoff på den andre siden. Dette er ei utfordring.
SvarSlettSkoleleder har uansatt ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet. Ikke minst av den grunn ser jeg viktigheten i at dette blir flyttet fra individnivå til systemnivå.
Rektor må ta ansvaret for at det blir avsatt tid til kunnskap og utvikling. Flere forskningsrapporter viser at det må være forankret i skolens ledelse. Tidsfaktoren er ei utfordring, det er det ledelsen som kan rydde plass til.Det må settes av tid til kollektiv læring og kollegalæring i skolene.
Distribuert ledelse kan føre til å skape uklare bilder av rektors faktiske ansvar, og hvordan dette ansvaret best kan utøves. Derfor er det viktig at rektor ansetter rett mann på rett plass i forhold de avdelingsledere, teamledere o.s.v., som motiverer og er engasjert.
I tillegg er det rektor som disponerer skolens ressurser, og har mulighet til å prioritere.
Det er også et systemansvar å legge til rette for avgjørelser som blir tatt på godt informert grunnlag.
Så selv om det er dobbelkommunikasjon ut å går så er det rektor som har det pedagogiske ansvaret. Det er rektor som kan løfte det opp på systemnivå.
Vi må skape arenaer slik at flere enn 1/5 av lærerene blir motiverte til digitale hjelpemidler.